bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Jeremiah 48
Jeremiah 48
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 47
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 49 →
1
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve Nebo! Byen er lagt øde. Kirjatajim er inntatt og vanæret, borgen er blitt til skam og skrekk.
2
Det er slutt på moabittenes ry. I Hesjbon la de onde planer mot dem: «Kom, la oss utrydde dem som folk!» Også du, Madmen, skal bringes til taushet, sverdet skal forfølge deg.
3
Hør klageropet fra Horonajim, der er herjing og stor ødeleggelse.
4
Moab er brutt sammen, barna der setter i å skrike.
5
Ja, oppover bakken til Luhit går folket og gråter. På veien ned mot Horonajim høres det skrik over sammenbruddet:
6
«Flykt, så dere kan berge livet!» Men dere blir som en busk i ødemarken.
7
Fordi du stolte på ditt gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt. Kamosj må gå i fangenskap og hans prester og høvdinger med ham.
8
Over hver by kommer en som herjer, ikke en eneste by slipper unna. Dalen skal herjes og høysletten legges øde, slik som Herren har sagt.
9
Gi moabittene vinger å fly med, for de skal av sted i en fart. Landets byer skal bli øde, og ingen skal bo i dem.
10
Forbannet være den som forsømmer å gjøre Herrens verk! Forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
11
Moab var trygg fra ungdommen av, lå rolig som vin på sin berme, ble ikke helt over fra kar til kar, – han måtte ikke gå i fangenskap. Derfor har han beholdt sin smak, hans duft er ikke forandret.
12
Men se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg sender vintappere til ham. De skal tappe ham om og tømme hans kar og slå hans krukker i stykker.
13
Moab skal skamme seg over Kamosj, likesom Israel fikk skam av Betel, som de satte sin lit til.
14
Hvordan kan dere si: «Vi er krigere og djerve stridsmenn»?
15
Nå skal Moab herjes; fienden drar opp mot hans byer, og den beste ungdommen slaktes ned, lyder ordet fra Kongen, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
16
Moabs undergang er nær, raskt kommer ulykken over ham.
17
Ha medlidenhet med ham, alle grannefolk omkring, alle dere som kjenner hans navn. Si: «Å, at den er brukket, den sterke stav, det herlige septer!»
18
Stig ned fra din hedersplass, sett deg i støvet, du Dibons datter som bor i byen. For han som skal herje Moab, drar nå opp imot deg og ødelegger dine festningsverker.
19
Still deg ved veien og hold utkikk, du som bor i Aroer! Spør flyktningene som kom seg unna: «Hva er det som har hendt?»
20
Moab er knust og vanæret. Nå kan du hyle og skrike. Gjør det kjent ved Arnon at Moab er ødelagt.
21
Straffedommen har rammet slettelandet, byene Holon, Jahsa og Mofa'at,
22
Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23
Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24
Kerijot og Bosra og alle de andre byene i Moab, både fjern og nær.
25
Moabs horn er hogd av, hans arm er brukket, sier Herren.
26
Gjør Moab drukken, for han har hovmodet seg mot Herren. Så kan han ligge der og spy og bli til spott, han også.
27
Eller holdt du ikke Israel for narr? Kanskje han var grepet blant tyver, siden du rister på hodet hver gang du snakker om ham?
28
Dra bort fra byene og slå dere ned i fjellet, dere som bor i Moab! Gjør som duen, den bygger rede i sidene av en gapende kløft.
29
Vi har hørt om moabittenes stolthet, hvor selvgode de er, om deres overmot, stolthet og hovmod, hvor overlegne de er i sjel og sinn.
30
Jeg vet hvor frekke de er, sier Herren, jeg kjenner deres tomme skryt. Uredelige er de i alt de gjør.
31
Derfor jamrer jeg over Moab, skriker for hele Moabs skyld og sukker over mennene fra Kir-Heres.
32
Jeg gråter mer over deg enn over Jaser, du vintre i Sibma. Dine ranker strakte seg ut mot sjøen, de nådde helt til Jaser. Over din frukthøst og vinhøst kommer det en som herjer.
33
Gleden og jubelen er borte fra hager og marker i Moab. Jeg gjør ende på vinen i pressekummene. Ingen tråkker druer under glade rop; jubelropene er forstummet.
34
Skriket fra Hesjbon når til El'ale, ropet høres helt til Jahas. De roper fra Soar til Horonajim og til Eglat-Sjelisjia. For selv Nimrim-vannet blir til ødemark.
35
Så gjør jeg slutt på den skikken at folk i Moab går opp på haugene og tenner offerild for sin gud, lyder ordet fra Herren.
36
Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, ja, det klager som fløyter over mennene fra Kir-Heres. For alt det de hadde samlet, er tapt.
37
Hvert hode er snauklipt, alt skjegg er raket av. Alle har rispet opp hendene og har sørgeplagg om hoftene.
38
I Moab lyder det bare klage på alle tak og plasser. For jeg har knust moabittene lik et kar som ingen bryr seg om, lyder ordet fra Herren.
39
Å, hvor moabittene er knust! Hvor de hyler! Skamfulle har de vendt ryggen til. Nå blir Moab til spott og skrekk for alle sine grannefolk.
40
Ja, så sier Herren: Fienden kommer flygende som en ørn og spiler vingene ut over Moab.
41
Byene blir erobret, festningene stormet. Den dagen skal Moabs krigere være til mote som en kvinne i barnsnød.
42
Moabittene blir utryddet som folk fordi de har hovmodet seg mot Herren.
43
Det blir gru og grav og garn for dere som bor i Moab! lyder ordet fra Herren.
44
Når en flykter fra det grufulle, skal en falle ned i graven, og den som kommer seg opp av graven, skal bli fanget i garnet. Ja, dette sender jeg over moabittene det året de kreves til regnskap, lyder ordet fra Herren.
45
I skyggen av Hesjbon står flyktninger som er uten kraft, men en ild går ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den skal fortære Moabs tinning og skallen på dem som gjør bråk.
46
Ve deg, Moab! Det er ute med folket som dyrker Kamosj. For sønnene dine blir bortført, og døtrene må gå i fangenskap.
47
Men til sist, i dager som kommer, skal jeg vende lagnaden for Moab, lyder ordet fra Herren. Her ender domsordet om Moab.
← Chapter 47
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 49 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52