Jeremiah 34

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →

1Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren, da babylonerkongen Nebukadnesar og hele hans hær, sammen med alle riker på jorden som stod under hans herredømme, og alle folkeslag førte krig mot Jerusalem og alle byene der omkring:

2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Juda-kongen Sidkia. Du skal si til ham at Herren sier: Nå gir jeg denne byen i babylonerkongens vold, og han skal brenne den opp.

3Du skal ikke slippe ut av hans hånd, men gripes og overgis til ham. Du skal se babylonerkongen i øynene og tale øye til øye med ham, og til Babylon skal du komme.

4Men hør nå Herrens ord, Sidkia, du som er konge i Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke falle for sverd,

5men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren.

6Alt dette talte profeten Jeremia til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem,

7mens babylonerkongens hær angrep Jerusalem og de andre byene som var igjen i Juda: Lakisj og Aseka. Det var de eneste befestede byer som var igjen i Juda.

8Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde gjort en avtale med hele befolkningen i Jerusalem om å utlyse frigivelse av treller.

9Enhver som hadde en hebraisk trell eller trellkvinne, skulle gi dem fri; ingen skulle holde sin judeiske landsmann i trelldom.

10Alle høvdingene og hver mann av folket som var med på avtalen, overholdt den og satte sin trell eller trellkvinne i frihet, så de slapp å tjene dem lenger. De adlød og lot dem gå.

11Men siden snudde de om; trellene og trellkvinnene som de hadde frigitt, tok de tilbake og tvang dem til trelldom igjen.

12Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:

13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet pakt med fedrene deres den gang jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset. Da sa jeg:

14«Når sju år er gått, skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du gi ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.

15Nå hadde dere vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å kunngjøre at enhver skulle frigi den landsmann han holdt som trell; dere gjorde en avtale om det i mitt nærvær, i det huset som bærer mitt navn.

16Men så snudde dere om og vanæret mitt navn da dere tok tilbake de treller eller trellkvinner dere hadde gitt fri, og tvang dem til trelldom igjen.

17Derfor sier Herren: Fordi dere ikke ville høre på meg og lyse ut frigivelse for frende og landsmann, lyser jeg ut frigivelse for dere, sier Herren. Dere skal frigis til sverd, pest og hunger, og jeg vil gjøre dere til et skremmebilde for alle riker på jorden.

18De menn som brøt min pakt og ikke oppfylte vilkårene for den avtalen de gjorde for mitt åsyn, med dem gjør jeg som med den kalven de skar i to så de kunne gå mellom stykkene.

19Høvdingene i Juda og Jerusalem, hoffmennene og prestene og alt folket i landet som gikk mellom stykkene av kalven,

20gir jeg i hendene på deres fiender og på folk som står dem etter livet. Likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og for dyrene på marken.

21Juda-kongen Sidkia og høvdingene hans gir jeg i hendene på deres fiender, folk som står dem etter livet. Jeg overgir dem til babylonerkongens hær, som nå har dratt bort fra dere.

22Se, jeg gir min befaling, lyder ordet fra Herren, og fører dem tilbake til denne byen. De skal gå til angrep på den, innta den og brenne den opp. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken der ingen kan bo.

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →