Jeremiah 33

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang mens han satt fengslet i vaktgården, og det lød:

2Så sier Herren, han som skapte og formet jorden og gjorde den fast, – Herren er hans navn:

3Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til.

4For så sier Herren, Israels Gud, om husene her i byen og om Juda-kongens gårder, som ble revet ned for å brukes til voller og vern

5da folket kom i strid med kaldeerne og byen ble fylt med lik av mennesker: Jeg har slått dem ned i min vrede og harme og vendt meg bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap.

6Se, jeg vil la sårene gro, lege og hele dem, og så åpenbarer jeg for dem en rikdom av varig fred og lykke.

7Jeg vil vende lagnaden for Juda og Israel og bygge dem opp som i den første tiden.

8Jeg renser dem for all skyld de pådrog seg da de syndet mot meg, og tilgir dem alle misgjerninger de gjorde mot meg da de sviktet meg.

9Byen skal få et navn som blir til glede for meg, til pris og ære blant alle folkeslag på jorden, når de hører om alt det gode jeg gjør for dem. Da skal de skjelve i undring over all den lykke og fred jeg gir dem.

10Så sier Herren: Dere sier at dette stedet er øde, uten mennesker og dyr. Men her, i Judas byer og Jerusalems gater, som er så øde at ingen holder til der, verken folk eller fe, der skal det enda en gang lyde

11rop av fryd og glede, rop av brudgom og brud, rop av folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Pris Herren, Allhærs Gud, for han er god, evig varer hans miskunn!» For jeg vil vende lagnaden for landet, så det blir som i den første tiden, sier Herren.

12Så sier Herren, Allhærs Gud: På dette stedet som nå ligger øde, uten mennesker og dyr, og i alle byene her omkring skal det igjen være beiter, der gjetere lar sauene roe seg.

13I alle byene, både i fjell-landet, Sjefela og Negev, i Benjamin-landet og området rundt Jerusalem og i Judas byer, skal saueflokker igjen gå fram under hånden til ham som teller dem, sier Herren.

14Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg gav Israel og Juda.

15I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse fram for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet.

16I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet».

17For så sier Herren: Davids-ætten skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.

18Og levittprestene skal heller ikke mangle menn som kan tjene meg og til alle tider bære fram brennoffer, brenne grødeoffer og gjøre i stand slaktoffer.

19Herrens ord kom til Jeremia, og det lød:

20Så sier Herren: Kan dere bryte min pakt med dagen og natten, så dag og natt ikke kommer i rette tid,

21da skal også min pakt med David, min tjener, brytes, så han ikke får noen sønn som kan sitte på hans kongetrone, og likedan pakten med levittprestene som gjør tjeneste for meg.

22Etterkommerne etter David, min tjener, og etter levittene som tjener meg, gjør jeg talløse som himmelhæren som ikke kan telles, og sanden ved havet som ikke kan måles.

23Herrens ord kom til Jeremia, og det lød så:

24Har du ikke merket hva dette folket sier: «De to stammene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Slik vanærer de mitt folk, fordi de ikke lenger holder det for å være et folk.

25Så sier Herren: Hvis jeg ikke har sluttet pakt med dag og natt og ikke gitt lover for himmel og jord,

26vil jeg forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt og ikke ta noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres lagnad og forbarme meg over dem.

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →