Proverbs 1

Norwegian N 78 BM

Jump to: Chapter 2 →

1Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel.

2Ordspråkene gir visdom ¬og lærdom, så en skjønner forstandig tale

3og tar imot tukt ¬som gir fremgang, og lærer rettferd, rett ¬og redelighet.

4De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap ¬og omtanke.

5Den vise som hører dem, ¬øker sin lærdom, den forstandige lærer ¬å styre sin tanke,

6så han skjønner ordspråk ¬og billedtale, vismenns utsagn og gåter.

7Frykt for Herren er opphav ¬til kunnskap, dårer ringeakter visdom ¬og tukt.

8Hør på din fars formaning, ¬min sønn, og glem ikke det du har lært ¬av din mor!

9For det er en fager krans ¬om ditt hode, et kjede som pryder din hals.

10Følg ikke syndere, min sønn, når de lokker deg,

11når de sier: ¬«Kom og bli med oss! Vi vil ligge på lur for å drepe, og uten grunn sette feller ¬for uskyldige.

12Vi vil sluke dem levende, likesom dødsriket, la dem gå helt til grunne lik dem som går i graven.

13Alle slags kostbare saker ¬skal vi finne, fylle våre hus med røvet gods.

14Du skal få kaste lodd med oss ¬om dette, vi skal alle ¬ha felles pengepung.»

15Min sønn, slå ikke lag ¬med dem, sett ikke foten der de ferdes!

16De løper jo lett etter det ¬som er ondt, og er snare til å utøse blod.

17Det nytter ikke å spenne ¬ut nettet mens alle fuglene ser det.

18Men disse lurer på sitt eget liv, de setter feller for seg selv.

19Slik går det med alle ¬som jager etter vinning, den tar livet av dem ¬som får den.

20Visdommen roper høyt ¬på gaten, lar røsten lyde på alle torg.

21Midt i larmen roper den ut, tar til orde i byens åpne porter:

22Hvor lenge skal dere ¬troskyldige elske godtroenheten? Hvor lenge skal spotterne ha glede av å spotte og dårene hate kunnskap?

23Vend dere hit når jeg refser, så lar jeg min ånd strømme ut ¬over dere og gir dere kjennskap ¬til mine ord.

24Dere ville ikke høre ¬når jeg ropte, og ingen enste ¬at jeg rakte ut hånden;

25dere brydde dere ikke om ¬mine råd og ville ikke vite av ¬mine refsende ord.

26Derfor skal jeg le når ulykken rammer dere, og spotte når dere blir ¬slått av redsel,

27når redselen farer fram ¬som et uvær, når ulykken kommer ¬som en storm, og dere blir rammet ¬av trengsel og nød.

28Da roper de på meg, ¬men jeg svarer ikke, de leter etter meg, ¬men finner meg ikke.

29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren,

30fordi de ikke ville høre ¬på mitt råd og foraktet alle ¬mine refsende ord,

31derfor skal de få smake frukten av sin atferd og mettes med det ¬de selv har planlagt.

32Frafallet koster ¬de troskyldige livet, dårenes trygghet gjør ende ¬på dem selv.

33Men den som hører på meg, ¬skal bo trygt og leve i fred uten frykt ¬for noe vondt.

Jump to: Chapter 2 →