Proverbs 20

Norwegian N 78 BM

← Chapter 19 Jump to: Chapter 21 →

1Vinen er en spotter, og den sterke drikk ¬en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.

2Kongens trussel ¬er som løvens brøl, den som vekker hans vrede, ¬setter livet på spill.

3Å holde seg fra trette ¬er en ære for mannen, men hver dåre ypper strid.

4Den late vil ikke pløye ¬om høsten, i skurdonna leter han ¬forgjeves etter grøde.

5Som dypt vann er tankene ¬i mannens hjerte; den som er forstandig, ¬kan øse av dem.

6Mange roper om ¬sin egen troskap, men hvor finnes ¬en pålitelig mann?

7Rettferdig er den ¬som er hel i sin ferd, og lykkelige er barna etter ham.

8Kongen som sitter ¬på dommersetet, skiller ut alt ondt med sitt blikk.

9Hvem kan si: ¬«Jeg har holdt hjertet rent, nå er jeg renset for synd?»

10To slags vekt og to slags mål er begge en styggedom ¬for Herren.

11Gutten viser alt ved sin ferd om hans liv blir rent og rett.

12Øret som hører, og øyet som ser, er begge skapt av Herren.

13Er du glad i å sove, ¬da blir du fattig; åpner du øynene, ¬kan du skaffe deg mat.

14«Dårlig, dårlig!» sier kjøperen, men skryter av handelen ¬når han går bort.

15Det fins gull og perler i mengde, men å tale med kunnskap ¬er et kostbart smykke.

16Ta klærne av den ¬som har borget for en annen, ta pant hos ham for fremmede!

17Godt smaker brød ¬som er vunnet med svik, men siden blir munnen ¬full av småstein.

18Når en rådslår, lykkes planene. Vis omtanke når du fører krig!

19Den som baktaler, ¬røper hemmeligheter; gi deg aldri i snakk ¬med en løsmunnet kar!

20Den som forbanner ¬sin far og mor, hans lampe skal slokne ¬i tetteste mørke.

21En arv som en river til seg ¬for tidlig, gir ingen velsignelse til slutt.

22Si ikke: «Jeg vil gjengjelde ¬ondt med ondt.» Vent på Herren, ¬så hjelper han deg.

23To slags lodd er en styggedom ¬for Herren, falske vekter er av det onde.

24Det er Herren som styrer ¬mannens skritt. Hvordan kan mennesket ¬skjønne sin vei?

25Det er farlig å love ¬en hellig gave og først siden tenke seg om.

26Den vise konge ¬skiller de gudløse ut og lar hjulet rulle over dem.

27Menneskets ånd ¬er en Herrens lampe, den ransaker alle kamrene ¬i hjertet.

28Godhet og sannhet ¬er et vern om kongen, han støtter sin trone på troskap.

29Styrke er en pryd for de unge, de grå hår er en ære ¬for de gamle.

30Skrammer og slag ¬som sårer den onde, renser kamrene i hans indre.

← Chapter 19 Jump to: Chapter 21 →