Proverbs 3

Norwegian N 78 BM

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →

1Glem ikke det jeg ¬har lært deg, min sønn, ta vare på mine bud ¬i ditt hjerte!

2For de gir deg mange dager ¬og år og gjør din lykke større.

3Gi aldri slipp ¬på godhet og troskap, men bind dem om din hals, og skriv dem ¬på ditt hjertes tavle!

4Da får Gud og mennesker ¬godvilje for deg og holder deg ¬for en forstandig mann.

5Stol på Herren ¬av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett!

6Tenk på ham ¬hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.

7Vær ikke klok i egne øyne, frykt Herren og hold deg ¬fra det som er ondt!

8Det blir til helsebot ¬for din kropp og gir deg kraft i marg og ben.

9Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden ¬av hele din avling.

10Da skal din matbod rikelig ¬fylles, dine pressekummer flyte over ¬av most.

11Forakt ikke Herrens tukt, ¬min sønn, mist ikke motet når han refser.

12For Herren tukter den ¬han elsker, som en far refser den sønn ¬han har kjær.

13Lykkelig er den ¬som finner visdom, det menneske som vinner ¬god innsikt.

14Det er bedre å skaffe seg ¬visdom enn sølv, den vinning den gir, ¬er større enn gull.

15Visdommen er mer verdifull ¬enn perler, av alle dine skatter ¬er ingen som den.

16I sin høyre hånd ¬har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære.

17På visdommens veier ¬er det herlig å vandre, og alle dens stier ¬fører til fred.

18For alle som griper den, ¬er den et livstre, lykkelige er de ¬som holder fast på den.

19Herren grunnla jorden ¬med visdom, med kyndighet reiste han ¬himmelen.

20Med kunnskap lot han ¬havdypet bryte fram og duggen dryppe fra skyene.

21Ta vare på klokskap ¬og omtanke, og slipp dem ikke av syne, ¬min sønn!

22Da blir de til liv for deg, et vakkert kjede om din hals.

23Da kan du vandre trygt ¬på din vei og ikke støte foten mot noe.

24Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, ¬sover du godt.

25Du skal ikke engstes ¬for plutselig skrekk, for stormen som kommer ¬over de onde.

26For du kan sette din lit ¬til Herren, han vokter din fot ¬så du ikke går i snaren.

27Gjør godt mot dem ¬som trenger det, nekt ikke å hjelpe ¬om det står i din makt!

28Si ikke til din neste: ¬«Gå din vei, og kom igjen i morgen, ¬så skal du få!» – så sant du har noe ¬å gi ham nå.

29Legg ikke onde planer ¬mot din neste som bor hos deg ¬og kjenner seg trygg.

30Trett ikke uten grunn ¬med en mann, når han ikke har gjort deg ¬noe ondt.

31Misunn ikke den ¬som bruker vold, velg ikke å følge i hans fotspor!

32Den som farer vill, ¬er en styggedom for Herren, men med de rettsindige ¬har han samfunn.

33Herren forbanner ¬de ugudeliges hus, men han velsigner ¬de rettferdiges bolig.

34Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde.

35Vise menn vinner ære, men dårer får stor skam.

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →