bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 BM
/
Proverbs 14
Proverbs 14
Norwegian N 78 BM
← Chapter 13
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 15 →
1
Kvinners visdom ¬bygger huset, men dårskapen river det ned ¬med sine hender.
2
Den som ferdes rett, ¬har frykt for Herren, den som går krokveier, ¬ringeakter ham.
3
Dårens munn blir et ris ¬for hans hovmod, men for vismenn er leppene ¬et vern.
4
Når en ikke har okser, ¬er krybben tom, med sterke stuter ¬følger stor avling.
5
Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner ¬farer med løgn.
6
En spotter søker visdom, ¬men finner den ikke; for den som er klok, ¬er det lett å få kunnskap.
7
Hold deg borte ¬fra tåpelige menn, du finner ikke forstand ¬på deres lepper.
8
Det er den klokes visdom at han kjenner sin vei, og det er dårenes dumhet at de narrer seg selv.
9
Dårene spotter skyldofferet, men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10
Hjertet kjenner sin egen kvide, og ingen annen er med det ¬i gleden.
11
De ugudeliges hus blir lagt øde, men det gror ¬i de rettsindiges telt.
12
Om mannen mener ¬at veien er rett, kan den likevel ende i døden.
13
Selv når en ler, kan hjertet lide, og gleden ender ofte med sorg.
14
Den frafalne får igjen ¬for sin ferd, og en god mann holder seg ¬borte fra ham.
15
En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.
16
Den vise frykter og skyr ¬det onde, dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17
Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting, den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt.
18
Dumhet blir troskyldige til del, men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.
19
De onde må bøye seg ¬for de gode, de ugudelige står ved de rettferdiges dører.
20
Selv av venner ¬blir den fattige hatet, men mange er de ¬som elsker den rike.
21
Synd gjør den som forakter ¬sin neste, sæl er den som har medynk ¬med de arme.
22
De som tenker ut ondt, ¬farer vill, de som har godt i sinne, møter miskunn og troskap.
23
Alt strev fører vinning med seg, men tomt snakk gir bare tap.
24
De vise blir kronet med rikdom, dårenes dumhet er og blir ¬dumhet.
25
Et troverdig vitne berger liv, men den som farer med løgn, ¬er en sviker.
26
Den som frykter Herren, ¬har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.
27
Frykt for Herren er en kilde ¬til liv, en hjelp til å unngå ¬dødens snarer.
28
En tallrik befolkning ¬er til heder for kongen, men mangel på folk ¬gjør at fyrsten faller.
29
Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.
30
Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap er som råttenskap ¬i ben.
31
Den som er hard mot en ¬stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ¬ærer Gud.
32
Den gudløse felles ¬av sin egen ondskap, i sin ærlighet finner ¬den rettferdige ly.
33
I klok manns hjerte ¬finner visdommen ro, og hos dårer gir den seg ¬til kjenne.
34
Rettferd løfter et folk, men synd er en skam ¬for folkene.
35
Kongen er velvillig mot ¬den kloke tjener, men harm på den ¬som gjør noe skammelig.
← Chapter 13
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 15 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31