Proverbs 27

Norwegian N 78 BM

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

1Ros deg ikke ¬av morgendagen, for du vet ikke hva den ¬vil bringe.

2La en annen rose deg, ¬ikke du selv, en fremmed, ¬ikke dine egne lepper.

3Steinen er tung, ¬og sand veier mye, men tyngre er ergrelsen ¬over en dåre.

4Harmen er en gru ¬og vreden en flom, og hvem kan stå seg ¬mot avindsyke?

5Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet ¬som holdes skjult.

6En venn er trofast ¬selv når han slår, en fiendes kyss er svikefulle.

7Den mette vraker ¬den fineste honning, alt beskt smaker søtt ¬for den som er sulten.

8Lik spurven som flyr omkring langt fra sitt rede, er mannen som flakker om borte fra sitt hjem.

9Olje og røkelse gleder hjertet, slik gir også ¬en venns hengivenhet større glede enn gode råd.

10Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke til din brors hus den dagen du er i nød. En granne som bor i nærheten, er bedre enn en bror ¬langt borte.

11Vær klok, min sønn, ¬og gled mitt hjerte, så jeg kan svare ¬dem som håner meg.

12Den kloke ser ulykken komme ¬og søker skjul, de troskyldige går på ¬og må bøte.

13Ta klærne fra ham ¬som har borget for en annen, ta pant hos ham ¬for en fremmed kvinne.

14Når noen tidlig om morgenen velsigner sin neste med høy røst, kan det regnes ¬som en forbannelse.

15Stadig takdrypp ¬en regnværsdag og trettekjær kvinne ¬ligner hverandre.

16Å stanse henne ¬er som å holde på vind, som å gripe olje ¬med høyre hånd.

17Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper ¬det andre.

18Den som steller sitt fikentre, får nyte frukten av det; den som vokter sin herre, ¬vinner ære.

19Som ansiktet speiler seg ¬i vannet, kjenner mennesket seg igjen ¬i en annen.

20Dødsrikets avgrunn ¬blir aldri mett, og menneskenes øyne ¬får aldri nok.

21Sølv blir smeltet i en digel og gull i en smelteovn, men mannen måles etter sitt ry.

22Om du støter en dåre ¬i morteren og knuser ham sammen ¬med grynene, går dumheten likevel ikke ¬av ham.

23Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut, og ha omsorg for buskapen din!

24For rikdom varer ikke evig, et diadem går ikke alltid ¬fra slekt til slekt.

25Når gresset er borte, ¬og håen blir synlig, og fjellgresset ¬sankes sammen,

26da har du lam og kan skaffe ¬deg klær og bukker til å kjøpe ¬en åker for;

27du har geitemelk nok ¬til mat for ditt hus og til livsopphold ¬for jentene dine.

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →