bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1921 (Studentmållagsbibelen) (SMB)
/
Job 32
Job 32
Norwegian 1921 (Studentmållagsbibelen) (SMB)
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 33 →
1
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9
Dei gamle er ’kje alltid vise, kvithærde veit ’kje stødt det rette.
10
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14
Han hev ’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 33 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42