bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1921 (Studentmållagsbibelen) (SMB)
/
Proverbs 12
Proverbs 12
Norwegian 1921 (Studentmållagsbibelen) (SMB)
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 13 →
1
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 13 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31