bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
/
Matthew 12
Matthew 12
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 13 →
1
På denne tiden gikk Jesus på sabbaten (hvile) gjennom åkrene, og disiplene hans ble sultne, og begynte å plukke aks og spise.
2
Men da fariseerne så det, sa de til ham, Se!, disiplene dine gjør det som ikke er lovlig å gjøre på en sabbat.
3
Men han sa til dem, Har dere ikke lest hva David gjorde, da han og de som var med ham var sulten?
4
Hvordan han gikk inn i guds hus, og spiste skue-brødene, som ikke var lovlig for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, foruten prestene alene?
5
Eller har dere ikke lest i loven, at prestene på sabbatene verdsliggjør sabbaten i tempelet, og er uskyldige?
6
Men jeg sier dere, at her er større enn tempelet.
7
Men hvis dere hadde visst hva det er, Medlidenhet vil jeg ha og ikke offer, da hadde dere ikke fordømt de uskyldige;
8
For menneske-sønnen er herre også over sabbaten.
9
Og da han hadde dratt bort derfra, kom han til synagogen deres.
10
Og se!, et menneske som hadde en vissen hånd; og de spurte ham, og sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbatene? For at de kunne anklage ham.
11
Og han sa til dem, Hvilket menneske vil det være iblant dere, som skal ha én sau, og hvis denne faller på sabbatene i en grøft, som slett ikke vil gripe den og vekke den opp?
12
Hvor mye overgår da et menneske enn en sau? Så er det da lovlig å gjøre godt på sabbatene.
13
Da sier han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han utstrakte, og den var gjenopprettet frisk som den andre.
14
Men da fariseerne hadde gått ut tok de rådslutning mot ham, hvordan de kunne fullstendig ødelegge ham.
15
Men da Jesus visste det, trakk han seg tilbake derfra; og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem alle;
16
og han irettesatte dem for at de ikke skulle gjøre ham synlig;
17
for at det skulle fullføres det som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier,
18
Se!, tjeneren min som jeg har valgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min ånd på ham, og han skal fortelle dom for nasjonene;
19
han skal ikke krangle, heller ikke rope, heller ikke skal noen høre røsten hans i gatene.
20
Han skal ikke bryte et fullstendig knust rør, og ikke slukke et rykende lin, inntil han bringer ut dommen til seier.
21
Og i hans navn skal nasjonene håpe.
22
Da ble det frembåret en demonbesatt til ham, blind og døv; og han helbredet ham, så at den blinde og døve både talte og så.
23
Og alle flokkene ble ute av seg og sa, Er vel ikke dette Davids sønn?
24
Men da fariseerne hadde hørt det, sa de, Denne utkaster ikke demonene bortsett fra ved Be'elsebul, demonenes fører.
25
Og Jesus, som visste deres tanker, sa til dem, Ethvert kongerike som fordeler seg mot seg selv legges øde; og enhver by eller hus som fordeler seg mot seg selv vil ikke bli stående.
26
Og hvis Satan utkaster Satan, var han fordelt mot seg selv; hvordan kan da hans kongerike bli stående?
27
Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster deres sønner dem? På grunn av dette skal de være deres dommere.
28
Men hvis jeg utkaster demonene ved guds ånd, da er guds kongerike kommet til dere.
29
Eller hvordan er noen i stand til å gå inn i den mektiges hus og plyndre karene hans, hvis ikke han først binder den mektige? Og da vil han plyndre huset hans.
30
Den som ikke er med meg er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer.
31
På grunn av dette sier jeg dere, Enhver synd og blasfemi skal bli forlatt menneskene; men blasfemi mot ånden skal ikke forlates menneskene.
32
Og hvilken enn som sier et ord mot menneske-sønnen, skal det forlates ham; men den enn som sier mot den hellige ånd, skal det ikke forlates ham, verken i denne eonen eller i den kommende.
33
Enten gjør treet vakkert og dets frukt vakker, eller gjør treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på frukten.
34
Giftslangers avkom, hvordan er dere, som er ondskapsfulle, i stand til å tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen.
35
Det gode mennesket bringer ut de gode ting ut av den gode skatten i sitt hjerte; og det ondskapsfulle mennesket bringer ut ondskapsfulle ting ut av den ondskapsfulle skatten.
36
Men jeg sier dere, at ethvert ord uten gjerning som hvis menneskene taler, skal de gi fra seg regnskap om det på doms dag.
37
For ved dine ord skal du rettferdiggjøres, og ved dine ord skal du fordømmes.
38
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne, og sa, Lærer, vi vil se et tegn fra deg.
39
Men da han svarte, sa han til dem, En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn.
40
For akkurat som Jonas var i hvalens buk tre dager og tre netter, på den måten skal menneske-sønnen være i jordens hjerte tre dager og tre netter.
41
Menn, Niniveitter, skal stå opp i dommen med denne generasjon, og de skal fordømme den; fordi de omvendte seg med hensyn til Jonas' proklamasjon; og se!, her er mere enn Jonas.
42
En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjon, og fordømme den; fordi hun kom ut fra jordens ytterste ender for å høre Salomons visdom; og se!, her er mere enn Salomon.
43
Når den urene ånden er gått ut fra et menneske, passerer den gjennom vannløse steder, og søker hvile, og den finner ikke.
44
Da sier den, Jeg vil vende om til mitt hus, hvorfra jeg gikk ut; og da den har kommet, finner den at det er ledig, feiet og prydet.
45
Da går den og tar med seg sju andre ånder, ondskapsfullere enn seg selv, og da de har gått inn, bor de der; og det siste er verre enn det første for dette mennesket. På den måten skal det også være for denne ondskapsfulle generasjon.
46
Mens han fremdeles talte til flokkene, se!, moren og brødrene hans sto utenfor, og søkte å tale med ham.
47
Og noen sa til ham, Se!, moren din og brødrene dine står utenfor? Og søker å tale med deg.
48
Og da han svarte, sa han til den som talte til ham, Hvem er moren min? Og hvem er brødrene mine?
49
Og da han hadde utstrakt hånden sin mot disiplene sine sa han, Se!, moren min og brødrene mine.
50
For hvem som helst som gjør min fars vilje, han i himlene, han er min bror og søster og mor.
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 13 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28