Matthew 26 — Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

24Menneske-sønnen trekker seg virkelig tilbake, slik det har blitt skrevet om han, men ve det mennesket, gjennom hvem menneske-sønnen blir overgitt; det var godt for ham om ikke dette mennesket var født.

25Og da Judas som overgav ham svarte, sa han, Det er vel ikke jeg, rabbi? Han sier til ham, Du sa det.

26Og da de spiste, da Jesus hadde tatt brødet, og da han hadde velsignet, brøt han og gav til disiplene, og sa, Ta, spis; dette er kroppen min.

27Og da han hadde tatt drikkekaret, og da han hadde gitt takk, gav han dem, og sa, Drikk alle av det;

28for dette er mitt, den nye pakts, blod, det som utøses angående mange til synders forlatelse.

29Men jeg sier dere, at jeg drikker ikke i det hele tatt fra nå av, denne vinrankens frukt, inntil den dagen når jeg drikker den ny med dere i min fars kongerike.

30Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til oliventrærnes berg.

31Da sier Jesus til dem, Alle dere skal støtes ved meg i denne natten. For det har blitt skrevet, Jeg vil slå gjeteren, og flokkens sauer skal spres ut.

32Men etter min oppvekking skal jeg gå foran dere til Galilea.

33Og da Peter svarte ham, sa han til ham, Hvis også alle skal støtes ved deg, skal jeg aldri støtes.

34Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i denne natten, før en hane gir lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.

35Peter sier til ham, Også om jeg må dø med deg, ikke i det hele tatt skal jeg fornekte deg. På liknende måte sa også alle disiplene hans.

36Da kommer Jesus med dem til et område kalt Getsemane (en oljepresse), og han sier til disiplene, Sett dere ned der, mens jeg er gått bort og skal jeg be der.

37Og da han hadde tatt med Peter og de to Sebedeus' sønner, begynte han å bli bedrøvet og nedtrykt.

38Da sier han til dem, Sjelen min er overmåte bedrøvet inntil død; bli her og våk med meg.

39Og da han hadde gått litt forover, falt han på ansiktet sitt, bad, og sa, Faren min, hvis det er mulig, la dette drikkekaret gå bort fra meg; ikke desto mindre ikke som jeg vil, men som du.

40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og han sier til Peter, På den måten; maktet dere ikke å våke én time med meg?

41Våk og be, for at dere ikke går inn i prøvelse. Ånden er, virkelig, villig, men kjødet er uten styrke.

42Igjen, da han hadde gått bort for andre gang, bad han, og sa, Faren min, hvis ikke dette drikkekaret er i stand til å gå bort fra meg hvis ikke jeg drikker det, skje viljen din.

43Og da han var kommet, finner han dem igjen sovende, for øynene deres var blitt nedtynget.

44Og da han hadde forlatt dem og gått bort igjen, bad han for tredje gang, og sa det samme ord.

45Da kommer han til disiplene sine, og sier til dem, Dere sover det resterende og hviler; se!, timen er kommet nær, og menneske-sønnen skal overgis i synderes hender.

46Bli vekket opp, la oss lede; se!, han som overgir meg er kommet nær.

47Og fremdeles mens han talte, se!, Judas én av de tolv kom, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldre.

48Og overgiveren hans gav dem et tegn, og sa, Hvem enn jeg skal kysse, han er det; grip ham.

49Og straks da han var kommet nær til Jesus, sa han, Gled deg, rabbi, og kysset ham lidenskapelig.

50Og Jesus sa til ham, Venn, for hva er du kommet? Da de var kommet nær, la de hendene på Jesus, og grep ham.

51Og se!, én av dem med Jesus, da han hadde utstrakt hånden, dro han sverdet sitt, og da han hadde slått yppersteprestens slave, tok han bort hans øre.

52Da sier Jesus til ham, Snu tilbake ditt sverd til stedet sitt; for alle de som tok sverd skal fullstendig ødelegges ved sverd.

53Eller mener du at jeg nå ikke er i stand til å bønnfalle faren min, og han skal stille ved siden av meg flere enn tolv legioner budbringere?

54Hvordan da skulle skriftene fullføres, at det må skje på denne måten?

55I denne timen sa Jesus til flokkene, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg? Daglig satt jeg hos dere mens jeg lærte bort i tempelet, og dere grep meg ikke.

56Men alt dette skjedde for at forutsiernes skrifter skulle fullføres. Da alle disiplene hadde forlatt ham, flyktet de.

57Og de som grep Jesus, ledet ham bort til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldre var brakt sammen.

58Men Peter fulgte ham fra langt borte, inntil yppersteprestens gårdsplass; og da han hadde gått inn innenfor, satte han seg med de underordnede for å se enden.

59Og yppersteprestene og de eldre og hele synedriet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham,

60men de fant ikke; og mange falske vitner kom nær, de fant ikke.

61Og til slutt da to falske vitner var kommet nær, sa de, Denne sa, Jeg er i stand til å bryte ned guds tempel, og å bygge det gjennom tre dager.

62Og da ypperstepresten hadde oppreist seg, sa han til ham, Svarer du ingenting? Hva vitner disse mot deg?

63Men Jesus var stille og da ypperstepresten svarte, sa han til ham, Jeg tar deg i ed ved den levende gud, at du sier oss om du er den salvede, guds sønn.

64Jesus sier til ham, Du sa det. Ikke desto mindre sier jeg dere, fra nå skal dere se menneske-sønnen mens han sitter ved kraftens høyre og mens han kommer på himmelens skyer.

65Da rev ypperstepresten klesplaggene sine i stykker, og sa, At han blasfemerte; hva mer behov har vi for vitner? Se!, nå hørte dere blasfemien hans.

66Hva mener dere? Og da de svarte, sa de, Han er skyldig til døden.

67Da spyttet de i ansiktet hans, og slo ham med knyttet neve, og de klasket,

68og sa, Forutsi for oss, salvede, Hvem er det som slo deg?

69Og Peter satt utenfor i gårdsplassen, og da én tjenestejente var kommet nær til ham, sier hun, Også du var med Jesus, Galileeren.

70Men han fornektet framfor alle, og sa, Jeg vet ikke hva du taler om.

71Og da han hadde gått ut til porten, så en annen ham, og sier til dem der, Også denne var med Jesus, Nasareeren.

72Og igjen fornektet han med ed, At jeg kjenner ikke det mennesket.

73Og etter litt, da de som stod der var kommet nær, sa de til Peter, I sannhet, du også er av dem; for også talen din gjør deg tydelig.

74Da begynte han å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke det mennesket. Og straks gav en hane lyd.

75Og Peter mintes Jesu ord, da han hadde sagt til ham, At før en hane skal gi lyd, skal du tre ganger fullstendig fornekte meg; og da han hadde gått ut utenfor, gråt ham bittert.