bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
/
Matthew 15
Matthew 15
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
← Chapter 14
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 16 →
1
Da kom skriftlærde og fariseere, de fra Jerusalem, nær til Jesus, og sa,
2
Hvorfor overtreder disiplene dine de eldres overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.
3
Men da han svarte, sa han til dem, Hvorfor overtreder også dere guds befaling på grunn av deres overlevering?
4
For gud befalte, og sa, Pris din far og din mor; og den som taler ondt om far eller mor, la ham dø ved død.
5
Men dere sier, Hvem enn som skulle si til faren eller moren, Det er en gave, hva enn du hadde til fordel ved meg, og han skulle ikke i det hele tatt prise faren sin eller moren sin;
6
og dere ugyldiggjør guds befaling på grunn av overleveringen deres.
7
Hyklere, godt forutsa Jesaja om dere, da han sa,
8
Dette folket nærmer seg meg med munnen sin, og med leppene priser det meg; men hjertet deres er på avstand fra meg.
9
Men nytteløst tilber de meg, da de lærer bort undervisning som er menneskers bud.
10
Og da han hadde tilkalt flokken, sa han til dem, Hør og forstå.
11
Ikke det som er gått inn i munnen gjør mennesket urent, men det som er dratt ut av munnen, dette gjør mennesket urent.
12
Da disiplene hans var kommet nær, sa de til ham, Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?
13
Men da han svarte, sa han, Enhver plante som ikke den himmelske faren min plantet, skal rykkes opp med rot.
14
Forlat dem, de er blindes blinde veiledere; men hvis en blind viser vei til en blind, vil begge falle i en grøft.
15
Og da svarte Peter, og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.
16
Og Jesus sa, Er dere også fremdeles uforstandige?
17
Forstår dere ikke enda at alt som er gått inn i munnen gir rom til buken, og utkastes til do?
18
Men det som drar ut av munnen går ut av hjertet, og disse gjør mennesket urent.
19
For ut av hjertet går ut ondskapsfulle resonneringer, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, blasfemi.
20
Disse er det som gjør mennesket urent; men det å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21
Og da Jesus hadde gått ut derfra, trakk han seg tilbake til Tyrus' og Sidons del.
22
Og se!, en kanaanittisk kvinne, da hun hadde gått ut fra disse grensene ropte hun til ham og sier, Ha medlidenhet over meg, herre, Davids sønn, min datter er ondt demonbesatt.
23
Men han svarte henne ikke et ord. Og da disiplene hans var kommet nær, spurte de ham og sa, Fraløs henne, fordi hun skriker etter oss;
24
Men da han svarte, sa han, Jeg ble ikke utsendt bortsett fra til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus.
25
Da hun var kommet, tilber hun ham, og sier, Herre, hjelp meg.
26
Men da han svarte, sa han, Det er ikke godt å ta barnas brød og kaste det til valpene.
27
Og hun sa, Ja, herre; for også valpene spiser av smulene som faller fra deres herrers bord.
28
Da han svarte, sa Jesus til henne, O! Kvinne, stor er din tro; la det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra denne timen.
29
Og da Jesus hadde dratt bort derfra, kom han til Galilea-sjøen; og da han hadde gått opp i berget, satte han seg der.
30
Og store flokker kom nær til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, forkrøplede, og mange andre, og de kastet dem for Jesu føtter; og han helbredet dem;
31
så at flokkene undret seg, da de så stumme tale, forkrøplede friske, haltende gå, og blinde se; og de herliggjorde Israels gud.
32
Da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sa han, Jeg har medfølelse med flokken, fordi de er ytterligere hos meg nå i tre dager, og har ikke noe å spise; og fraløse dem fastende vil jeg ikke, for at de ikke skal utmattes på veien.
33
Og disiplene hans sier til ham, Hvorfra, til oss, i en ørken, så mange brød, så at å mette en så stor flokk?
34
Og Jesus sier til dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju, og noen få små fisk.
35
Og han kommanderte flokkene å falle tilbake på jorden;
36
og da han hadde tatt de sju brød og fiskene, hadde gitt takk, brøt han, og gav disiplene sine, og disiplene til flokken.
37
Og alle spiste, og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene, sju kurver fulle.
38
Og de som spiste var omkring fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39
Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han inn i skipet, og kom til Magdalas (en borg) grenser.
← Chapter 14
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 16 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Recommended Reading
Commentary
Matthew Commentaries
→
Devotional
Matthew Devotional Guide
→
Get This Bible
Norwegian Brød Nye Testamente ? Study Bible
→