Matthew 8

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →

1Da han gikk ned fra berget, fulgte store flokker ham;

2og se!, en spedalsk kom og tilbad ham, og sa, Herre, hvis du vil, er du i stand til å rense meg.

3Og Jesus utstrakte sin hånd og berørte ham, og sa, Jeg vil, bli renset. Og straks ble hans spedalskhet renset.

4Og Jesus sier til ham, Se, at du ikke sier det til noen; men trekk deg tilbake, vis deg selv for presten, og frembær gaven som Moses (trekker ut) påbydde, til et vitnesbyrd for dem.

5Og da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en centurion nær til ham, bønnfalt ham

6og sa, Herre, gutten min ligger i huset lam, forferdelig torturert.

7Og Jesus sier til ham, Når jeg har kommet, skal jeg helbrede ham.

8Centurionen svarte og sa, Herre, jeg er ikke tilstrekkelig for at du skulle gå inn under mitt tak, men si bare et ord, og gutten min vil bli helbredet.

9For også jeg er et menneske under makt, og har soldater under meg selv; og sier jeg denne, Gå, og han går; og til en annen, Kom, og han kommer; og til slaven min, Gjør dette, og han gjør det.

10Da Jesus hørte dette undret han seg, og sa til dem som fulgte, Amen sier jeg dere, ikke engang i Israel fant jeg så stor tro.

11Og jeg sier dere, at mange skal komme fra øst og vest, og bøye seg tilbake med Abraham og Isak og Jakob i himlenes kongerike;

12men kongerikets sønner skal kastes ut i det ytre mørke; der skal gråten være og tennenes gnissel.

13Og Jesus sa til centurionen, Trekk deg tilbake, og som du har trodd, skal det skje deg. Og gutten hans ble helbredet i denne timen.

14Og da Jesus var kommet inn i Peters hus, så han svigermoren hans lagt og hadde feber,

15og han berørte hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun ble vekket opp og tjente dem.

16Og da det hadde blitt kveld frembar de mange demonbesatte til ham, og han kastet ut åndene med et ord og helbredet alle som hadde det ondt;

17for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier, Han tok styrkeløshetene våre, og sykdommene bar han.

18Og da Jesus så store flokker omkring seg, kommanderte han å gå bort til den andre siden.

19Og én skriftlærd kom nær og sa til ham, Lærer, jeg vil følge deg hvor enn du går bort.

20Og Jesus sier til ham, Revene har huler og himmelens fugler har leirplasser, men menneske-sønnen har ikke hvor han kan legge hodet.

21Og en annen av disiplene hans sa til ham, Herre, tillat meg først å gå bort og begrave faren min.

22Men Jesus sa til ham, Følg meg, og tillat de døde å begrave sine døde.

23Og da han hadde gått inn i skipet, fulgte disiplene hans ham.

24Og se!, på sjøen ble et stort jordskjelv, så at skipet dektes av bølgene; men han sov.

25Og disiplene hans kom nær og vekket ham, og sa, Herre, redd oss, vi blir fullstendig ødelagt.

26Og han sier til dem, Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da han var vekket opp, irettesatte han vindene og sjøen, og det ble en stor stillhet.

27Men menneskene undret seg og sa, Hva slags er denne, at både vindene og sjøen adlyder ham?

28Og da han var kommet til den andre siden, til Gergesener-landområdet (en fremmed drar seg nær), møtte to demonbesatte som kom ut fra gravene ham, meget farlige, så at ikke noen maktet å gå forbi gjennom denne veien.

29og se!, de skrek ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, guds sønn? Kom du hit for å torturere oss før tiden?

30Og langt borte fra dem var det en stor svine-flokk som beitet.

31Og demonene bønnfalte ham og sa, Hvis du kaster oss ut, tillat oss å gå bort inn i svine-flokken.

32Og han sa til dem, Trekk dere tilbake. Og da de var gått ut, gikk de bort inn i svine-flokken; og se!, hele svine-flokken styrtet ned stupet til sjøen, og døde i vannet.

33Men de som beitet dem flyktet, og da de hadde gått bort til byen, fortalte de alt, og det om de demonbesatte.

34Og se!, hele byen gikk ut til et møte med Jesus; og da de så ham, bønnfalte de for at han skulle dra bort fra grensene deres.

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →