Matthew 18

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →

1Ved denne timen kom disiplene nær til Jesus, og sa, Hvem, da, er større i himlenes kongerike?

2Og da Jesus hadde tilkalt et barn, stilte han det midt blant dem,

3og sa, Amen sier jeg dere, Hvis dere ikke snur og blir som barna, går dere ikke i det hele tatt inn i himlenes kongerike.

4Hvem som helst derfor som vil ydmyke seg selv som dette barnet, denne er den større i himlenes kongerike.

5Og hvem enn tar imot ett sådant barn i navnet mitt, tar imot meg;

6men hvem enn støter én av de disse små som tror på meg, det bidrar ham at det henges en møllestein tilhørende et esel om nakken hans, og synkes ned i sjøens dyp.

7Ve verden for anstøtene; for det er en nødvendighet for anstøtene å komme, ikke desto mindre ve det mennesket som anstøtet kommer gjennom.

8Og hvis hånden din eller foten din støter deg, kutt dem av og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn til livet haltende eller forkrøplet, enn å ha to hender eller to føtter å kastes til den eoniane ild.

9Og hvis øyet ditt støter deg, utfri det og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn enøyd til livet, enn å ha to øyne å kastes til ildens gehenna.

10Se for at dere ikke forakter én av disse små; for jeg sier dere, at budbringerne deres i himlene gjennom alt ser min fars ansikt, han i himlene.

11For menneske-sønnen kom for å redde det fullstendig ødelagte.

12Hva mener dere? Hvis det er hundre sauer for noe menneske, og én av dem er fart vill, da han har forlatt de nittini på bergene og har gått, søker han slett ikke det som er fart vill?

13Og hvis det skjer at han finner den, amen sier jeg dere, at han gleder seg mere over den enn over de nittini som ikke for vill.

14På den måten er det ikke vilje framfor faren deres, han i himlene, at én av disse små skal fullstendig ødelegges.

15Men hvis broren din synder mot deg, trekk deg tilbake og irettesett ham imellom deg og ham alene. Hvis han hører deg, vant du broren din;

16men hvis han ikke hører, ta med deg én eller to til, for at i to eller tre vitners munn skal ethvert ord stå fast.

17Og hvis han ikke hører på dem, si den utkalte; men hvis han også ikke hører på den utkalte, la ham være for deg akkurat som den fra nasjoner og tolleren.

18Amen sier jeg dere, hva enn dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen; og hva enn dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

19Igjen sier jeg dere, at hvis to av dere blir enige på jorden, om enhver sak som dere vil spørre, det skal skje dem ved faren min, han i himlene.

20For hvor to eller tre er ledet sammen i mitt navn, der er jeg midt blant dem.

21Da Peter var kommet nær til ham, sa han, Herre, hvor mange ganger skal broren min synde mot meg og jeg forlate ham? Inntil sju ganger?

22Jesus sier til ham, Jeg sier deg ikke inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju.

23På grunn av dette var himlenes kongerike sammenliknet et menneske, en konge, som ville beregne regnskap med slavene sine.

24Og da han hadde begynt å beregne, ble det frembåret til ham én skyldner av titusener talenter (talent = 6000 denarer = 1,5 mill. kr.).

25Men da han ikke hadde å gi tilbake, kommanderte herren hans at han skulle selges, og kvinnen hans og barna, og alt hva han enn hadde, og gis tilbake.

26Da slaven hadde falt, tilber han ham, og sier, Herre, vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi deg tilbake alt.

27Da denne slavens herre hadde medfølelse med ham, fraløste han ham, og lånet forlot han ham.

28Men da denne tjeneren hadde gått ut, fant han én av medslavene sine, som skyldte ham hundre denarer (En romersk sølvmynt på 3,898 gram, opprinnelig 10 asses, men etter 217 F.Kr. ble det økt til 16. Det var hovedmynten i romerriket og tilsvarte en daglønn = ca. 250 kr.), og da han hadde grepet ham, kvalte han ham, og sa, Gi tilbake til meg det som du skylder.

29Da falt medslaven hans mot føttene hans, bønnfalte ham, og sa, Vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi tilbake alt til deg.

30Og han ville ikke, men da han hadde gått bort, kastet han ham til fengsel, inntil han gav tilbake det skyldige.

31Men da medslavene hans hadde sett det som skjedde, ble de voldsomt bedrøvet; og da de var kommet, oppklarte de herren sin alt det som skjedde.

32Da herren hans hadde tilkalt ham, sier han til ham, Ondskapsfulle slave, alt dette du skylder forlot jeg deg, fordi du bønnfalt meg;

33burde ikke også du ha medlidenhet med medslaven din, som jeg også hadde medlidenhet med deg?

34Og da herren hans hadde blitt vred, overgav han ham til torturistene, inntil han gav tilbake alt det han skyldte ham.

35På den måten skal også den himmelske faren min gjøre med dere hvis ikke dere enhver fra hjertene deres forlater broren sin overtredelsene deres.

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →