Matthew 5

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1Og da han så flokkene, gikk han opp til berget; og da han hadde satt seg ned, kom disiplene hans nær til ham.

2Og idet han åpnet munnen sin lærte han dem, og sa,

3Velsignet er de fattige i ånden; fordi himlenes kongerike er deres.

4Velsignet er de som sørger; fordi de skal bli trøstet.

5Velsignet er de ydmyke; fordi de skal arve jorden.

6Velsignet er de som sulter og tørster etter rettferdighet; fordi de skal mettes.

7Velsignet er de medlidende; fordi de skal få medlidenhet.

8Velsignet er de rene i hjerte; fordi de skal se gud.

9Velsignet er de fredsstiftende, fordi de skal kalles guds sønner.

10Velsignet er de som er blitt forfulgt på grunn av rettferdighet; fordi deres er himlenes kongerike.

11Velsignet er dere, når de kommer til å skjelle dere ut og forfølge dere, og si ethvert ondskapsfullt ord mot dere ved å lyge, på grunn av meg.

12Gled dere og fryd dere, fordi stor er lønnen deres i himlene; for på den måten forfulgte de forutsierne som var før dere.

13Dere er jordens salt; men hvis saltet blir smakløst, ved hva skal det saltes? Det makter til ingenting mer, bortsett fra til å kastes utenfor, og trampes ned av menneskene.

14Dere er verdens lys; en by som ligger på et berg er ikke i stand til å skjules;

15heller ikke brenner de et lys og legger det under modiuset (romersk hulmål, 8,75 liter), men i lysestaken, og det stråler for alle som er i huset.

16La deres lys stråle på den måten framfor menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger, og herliggjøre deres far som er i himlene.

17Tenk ikke at jeg kom for å bryte ned loven eller forutsierne; jeg kom ikke for å bryte ned, men for å fullføre.

18For amen sier jeg dere, inntil himmelen og jorden skal gå bort, skal ikke i det hele tatt én jota eller én tøddel gå bort fra loven, inntil alt skjer.

19Derfor den som bryter ett av disse de minste befalingene, og lærer bort menneskene på den måten, skal kalles den minste i himlenes kongerike; men den som vil gjøre og lære bort, denne skal kalles stor i himlenes kongerike.

20For jeg sier dere, at hvis deres rettferdighet ikke har mer overflod enn de skriftlærdes og fariseernes, skal dere ikke i det hele tatt gå inn i himlenes kongerike.

21Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke myrde; men den som myrder, blir skyldig til dommen.

22Men jeg sier dere, at enhver som blir vred på broren sin uten grunn blir skyldig til dommen; og den som sier til broren sin, Raka, blir skyldig til synedriet; og den som sier, Dum, blir skyldig til ildens gehenna (dalen til sønnene til Hinnom(klage)).

23Derfor hvis du frembærer gaven din til offeralteret, og der minnes at broren din har noe mot deg,

24forlat gaven din der framfor offeralteret, og trekk deg tilbake, forson deg først med broren din, og kom da og frembær gaven din.

25Bli hurtig enig med motstanderen din, mens du enda er på veien med ham, for at ikke motstanderen overgir deg til dommeren, og dommeren overgir deg til den underordnede, og du blir kastet i fengsel.

26Amen sier jeg deg, du skal ikke i det hele tatt gå ut derfra, inntil du gir den siste kondrantes (1/64 av en denar, dvs ca. 4kr).

27Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke begå ekteskapsbrudd.

28Men jeg sier dere, at enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd i hjertet sitt.

29Og hvis ditt høyre øye støter deg, utfri det og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine vil fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna.

30Og hvis din høyre hånd støter deg, kutt den av og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna.

31Og det er sagt at den som fraløser kvinnen sin, skal gi henne skilsmissebrev.

32Men jeg sier dere, at den som fraløser kvinnen sin, foruten på grunn av hor, gjør at hun bryter ekteskapet; og den som gifter seg med henne som er fraløst, begår ekteskapsbrudd.

33Igjen har dere hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Du skal ikke forsverge, men gi dine eder til herren;

34men jeg sier dere, ikke sverg i det hele tatt, heller ikke ved himmelen, fordi den er guds trone;

35heller ikke ved jorden, fordi den er hans føtters fotskammel; heller ikke ved Jerusalem, fordi den er den store kongens by;

36heller ikke ved hodet ditt skal du sverge, fordi du er ikke i stand til å gjøre ett hår hvit eller svart.

37Men la talen deres være, ja ja, nei nei; men det som er i mer overflod enn dette er ut av det ondskapsfulle.

38Dere har hørt at det er sagt, Øye istedenfor øye, og tann istedenfor tann;

39men jeg sier dere, ikke stå imot den ondskapsfulle, men hvem som helst som vil slå deg på din høyre kjeve, snu også den andre til ham;

40og den som vil dømme deg og ta din kjortel, tillat ham også klesplagget;

41og hvem som helst som vil tvinge deg ett tusen skritt (1454,8 meter), trekk deg tilbake fra ham etter to.

42Gi til den som spør deg; og ikke snu deg bort fra den som vil låne fra deg.

43Dere har hørt at det er sagt, Du skal elske naboen din og hate fienden din;

44men jeg sier dere, Elsk fiendene deres, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som anklager dere på falskt grunnlag og forfølger dere;

45for at dere skal bli sønner av deres far som er i himlene; fordi solen sin lar han gå opp over ondskapsfulle og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere? Gjør ikke også tollerne det samme?

47Og hvis dere bare hilser på brødrene deres, hva gjør dere i overflod? Gjør ikke også tollerne på den måten?

48Bli dere derfor fullendt, akkurat som faren deres som er i himlene er fullendt.

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →