Proverbs 13

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →

1En klok sønn hører på sin fars formaning, men spotteren bryr seg ikke om å bli irettesatt.

2En mann nyter godt av det munnen bærer fram, de troløse er ute etter vold.

3Den som vokter sin munn, tar vare på livet, den som er stor i munnen, skader seg selv.

4Den late vil ha, men får ikke noe, de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt.

5Den rettskafne hater løgnaktig tale, den gudløse handler skammelig og stygt.

6Rettferdighet bevarer den som er hel i sin ferd, men gudløshet fører en synder til fall.

7Én opptrer som rikmann, men har ingen ting, en annen later som om han er fattig, men eier mye.

8En rik mann må kjøpe seg fri med sin rikdom, en fattig blir ikke utsatt for trusler.

9De rettferdiges lys skinner klart, men de ugudeliges lampe slokner.

10Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd.

11Lettvunnet rikdom minker snart, den som samler litt etter litt, får mye.

12Langvarig venting gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske er som et livstre.

13Den som ringeakter ordet, skader seg selv, den som frykter budet, får lønn.

14Vismannens lære er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer.

15Den som har godt vett, vinner velvilje, men svikeres vei blir til ulykke for dem.

16Den som er klok, gjør alt med forstand, men dåren stiller sin dumhet til skue.

17En ond budbærer faller i ulykke, med et trofast sendebud følger legedom.

18Den som ikke vil vite av tukt, får fattigdom og skam, men ære får den som akter på refsing.

19Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, å avstå fra ondskap er en gru for dårer.

20Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.

21Syndere forfølges av ulykke, de rettskafne lønnes med lykke.

22En god mann etterlater arv til barnebarn, men en synders eiendom blir spart til en som er rettferdig.

23Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men den går tapt når uretten rår.

24Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25Den rettskafne får spise seg mett, men de gudløse må gå med magen tom.

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →