Proverbs 30

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 29 Jump to: Chapter 31 →

1Ord av Agur, sønn til Jake fra Massa. Så lyder mannens ord: Gud, jeg er trett, Gud, jeg er trett og utmattet.

2Jeg er for dum til å være mann, jeg har ikke vett som et menneske.

3Jeg har ikke lært visdom, så jeg kan ha kunnskap om Den Hellige.

4Hvem har steget opp til himmelen og er kommet ned igjen? Hvem har samlet vinden i sin hule hånd og bundet vannet i et klede? Hvem har fastsatt alle jordens grenser? Hva er hans navn, og hva heter hans sønn? Det vet du vel?

5Hvert ord fra Gud er rent. Han er et vern for dem som tyr til ham.

6Legg ikke noe til hans ord, ellers refser han deg, og du står der som løgner.

7To ting vil jeg be deg om, dem må du ikke nekte meg før jeg dør:

8Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger.

9Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.

10Baktal ikke en trell for hans herre; ellers vil han forbanne deg så du må bøte for din synd.

11Det finnes folk som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor,

12folk som er rene i egne øyne, men ikke har vasket urenheten av seg,

13folk som er stolte i blikket – å, hvor de hever sine øyenbryn! –

14folk som har sverd til tenner og kniver i sine kjever, så de eter de hjelpeløse ut av landet og de fattige ut av folket.

15Blodiglen har to døtre: «Gi» og «Gi». Det er tre som ikke blir mette, og fire som aldri får nok:

16dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden som alltid tørster etter vann, og ilden som aldri sier: «Det er nok.»

17Når en ser med spottende blikk på sin far og ikke vil adlyde sin mor, da skal ravnene ved bekken hakke ut øynene på ham og ørneungene ete dem opp.

18Tre ting er for underfulle for meg, og fire ting skjønner jeg ikke:

19ørnens flukt over himmelen, ormens vei over berget, skipets vei på havet og mannens vei til en ung kvinne.

20Slik bærer en troløs kvinne seg at: Hun spiser og tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe galt.»

21Tre ting får jorden til å skjelve, og fire ting kan den ikke tåle:

22en trell når han blir konge, og en dåre når han får spise seg mett,

23en forstøtt kvinne når hun blir gift, og en trellkvinne når hun fortrenger sin frue.

24Det er fire som er små på jorden, likevel er de klokest blant de kloke:

25Mauren er ikke noe kraftig folk, men om sommeren skaffer den seg føde.

26Fjellgrevlingen er et folk uten styrke, enda bygger den seg bolig i berget.

27Gresshoppene har ikke noen konge, men alle drar de ut, flokk etter flokk.

28Firfislen kan en ta med hendene, likevel fins den i kongens slott.

29Det er tre som går med stolte skritt, og fire som har en vakker gange:

30løven, kjempen blant dyrene, som ikke viker tilbake for noen;

31hanen som spankulerer, bukken som leder, og kongen i spissen for sitt folk.

32Har du vært dum og hovmodig, så tenk deg om og legg hånden på munnen.

33For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, og trykk på vreden volder strid.

← Chapter 29 Jump to: Chapter 31 →