bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Proverbs 31
Proverbs 31
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 30
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
1
Ord av Lemuel, konge i Massa, ord som hans mor hadde innprentet ham.
2
Hva skal jeg si deg, min kjære sønn, du sønn som jeg fikk som svar på mine bønner?
3
Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til slike som ødelegger konger.
4
Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å nyte rusdrikk.
5
For da glemmer de lov og vedtekt og fordreier retten for alle undertrykte.
6
Gi heller rusdrikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til den som har sorg i sinn.
7
La ham drikke så han glemmer sin armod og ikke minnes sin møye mer.
8
Lukk opp din munn for dem som er tause, tal saken for dem som holder på å gå til grunne.
9
Lukk munnen opp og døm rettferdig, la arme og fattige få sin rett!
10
Den gode kone – hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd.
11
Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning.
12
Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, så lenge hun lever.
13
Hun sørger både for ull og lin, hennes hender arbeider med liv og lyst.
14
Hun er som en kjøpmanns skip, langt bortefra henter hun mat.
15
Før dagen gryr er hun oppe, gir husfolket mat og setter jentene i arbeid.
16
Vil hun ha en åker, får hun tak i den; hun planter en vingård for det hun har tjent.
17
Styrke er beltet hun har om livet, hun legger kraft i armene.
18
Hun merker at hennes arbeid lykkes, hennes lampe slokner ikke om natten.
19
Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.
20
Hun åpner hånden for dem som lider nød, rekker armene ut til fattigfolk.
21
Kommer det snø, er hun ikke redd for huset, for hele hennes hus er dobbelt kledd.
22
Tepper lager hun selv, hun har klær av lin og purpurfarget ull.
23
Hennes mann er kjent der folket samles, han sitter sammen med landets eldste.
24
Hun lager skjorter som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen.
25
Kraft og verdighet er hennes drakt, og hun ler mot kommende dager.
26
Hun taler klokt når hun åpner munnen, og vennlig rettledning har hun på tungen.
27
Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap.
28
Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros:
29
«Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.»
30
Ynde svikter, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, skal prises.
31
La henne nyte frukten av sitt arbeid; der menneskene møtes, får hun ros for sine gjerninger.
← Chapter 30
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31