Proverbs 14

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →

1Kvinners visdom bygger huset, men dårskapen river det ned med sine hender.

2Den som ferdes rett, har frykt for Herren, den som går krokveier, ringeakter ham.

3Dårens munn blir et ris for hans hovmod, men for vismenn er leppene et vern.

4Når en ikke har okser, er krybben tom, med sterke stuter følger stor avling.

5Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn.

6En spotter søker visdom, men finner den ikke; for den som er klok, er det lett å få kunnskap.

7Hold deg borte fra tåpelige menn, du finner ikke forstand på deres lepper.

8Det er den klokes visdom at han kjenner sin vei, og det er dårenes dumhet at de narrer seg selv.

9Dårene spotter skyldofferet, men velvilje rår blant rettsindige.

10Hjertet kjenner sin egen kvide, og ingen annen er med det i gleden.

11De ugudeliges hus blir lagt øde, men det gror i de rettsindiges telt.

12Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.

13Selv når en ler, kan hjertet lide, og gleden ender ofte med sorg.

14Den frafalne får igjen for sin ferd, og en god mann holder seg borte fra ham.

15En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.

16Den vise frykter og skyr det onde, dåren går på og kjenner seg trygg.

17Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som rolig tenker seg om, blir mislikt.

18Dumhet blir troskyldige til del, men de kloke blir kronet med kunnskap.

19De onde må bøye seg for de gode, de ugudelige står ved de rettferdiges dører.

20Selv av venner blir den fattige hatet, men mange er de som elsker den rike.

21Synd gjør den som forakter sin neste, sæl er den som har medynk med de arme.

22De som tenker ut ondt, farer vill, de som har godt i sinne, møter miskunn og troskap.

23Alt strev fører vinning med seg, men tomt snakk gir bare tap.

24De vise blir kronet med rikdom, dårenes dumhet er og blir dumhet.

25Et troverdig vitne berger liv, men den som farer med løgn, er en sviker.

26Den som frykter Herren, har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.

27Frykt for Herren er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer.

28En tallrik befolkning er til heder for kongen, men mangel på folk gjør at fyrsten faller.

29Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.

30Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap er som råttenskap i ben.

31Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.

32Den gudløse felles av sin egen ondskap, i sin ærlighet finner den rettferdige ly.

33I klok manns hjerte finner visdommen ro, og hos dårer gir den seg til kjenne.

34Rettferd løfter et folk, men synd er en skam for folkene.

35Kongen er velvillig mot den kloke tjener, men harm på den som gjør noe skammelig.

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →