Proverbs 19

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →

1Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være en dåre som taler løgn.

2Selv iver er nytteløs når vettet mangler, og den som har hastverk, trår feil.

3Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på Herren.

4Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den venn han har.

5Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, går ikke fri.

6Mange smisker for de store, alle er venner med den som er raus.

7Den fattige hates av alle sine frender, ja, også vennene holder seg borte. Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.

8Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært, den som følger fornuften, finner lykken.

9Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, går til grunne.

10Det høver ikke for dåren å leve i overflod, og enda mindre for trellen å herske over fyrster.

11Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.

12Kongens vrede er som løvens brøl, hans velvilje er som dugg i gresset.

13En tåpelig sønn er en ulykke for sin far; kvinners trette er som stadig takdrypp.

14Hus og gods er fedrearv, en forstandig kone er en gave fra Herren.

15Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte.

16Den som holder budet, bevarer livet, den som ikke bryr seg om sin atferd, må dø.

17Den som hjelper en stakkar, låner til Herren, og Herren gir ham igjen for hans velgjerning.

18Tukt din sønn mens det ennå er håp, men la deg ikke rive med så du dreper ham.

19Den som lar sinnet ta makten, må bøte; hvis du vil hjelpe ham, må du gjøre det om og om igjen.

20Hør på råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.

21I menneskets hjerte er det mange tanker, men Herrens beslutning står fast.

22Det en venter av mennesket, er troskap; det er bedre å være fattig enn å fare med løgn.

23Frykt for Herren fører til liv, mett kan en gå til nattens hvile uten å rammes av noe vondt.

24Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang.

25Når du slår en spotter, blir den uerfarne klok, refser du den forstandige, får han større innsikt.

26Den som er hard mot sin far og jager bort sin mor, er en dårlig og skamløs sønn.

27Hold opp med å høre på formaning, min sønn, så går du glipp av de ord som gir kunnskap.

28Et svikefullt vitne håner retten, de gudløses munn er grådig etter ondskap.

29Straff er fastsatt for dem som spotter, og pryl for dårenes rygg.

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →