bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Proverbs 7
Proverbs 7
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
1
Min sønn, ta vare på mine ord, gjem mine bud i ditt sinn!
2
Ta vare på budene, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten!
3
Bind dem fast til dine fingrer, og skriv dem på ditt hjertes tavle!
4
Si til visdommen: «Du er min søster», og kall forstanden din frende.
5
Så vokter de deg mot annen manns kone, mot fremmed kvinne som lokker så fint.
6
En gang så jeg ut av mitt vindu, kikket ut gjennom gluggen.
7
Da så jeg blant de unge en tankeløs gutt, jeg merket meg ham blant de umodne menn.
8
Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, gikk og drev på veien til hennes hus.
9
Det var i skumringen, da det ble kveld, på den tid nattemørket faller på.
10
Da kommer kvinnen imot ham, i skjøgeklær og med listige planer.
11
Hun er så rastløs og ustyrlig, hun kan ikke holde seg rolig hjemme.
12
Snart er hun på gaten og snart på torget, hun står på lur ved hvert gatehjørne.
13
Så tar hun fatt i ham, kysser ham og sier til ham med freidig mine:
14
«Jeg skulle bringe et måltidsoffer, og nå har jeg innfridd mine løfter.
15
Så gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg.
16
Jeg har lagt tepper på min seng, fargerikt lin fra Egypt,
17
og over mitt leie har jeg strødd myrra, aloë og kanel.
18
Kom, la oss nyte kjærlighetsrusen, fryde oss i elskov til morgenen gryr.
19
For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.
20
Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.»
21
Hun vant ham med lokkende ord, med falske lepper forførte hun ham.
22
Han følger etter henne med det samme; han ligner en okse som føres til slakting, eller en hjort som går rett i fellen,
23
til pilen borer seg inn i leveren; han ligner fuglen som flyr i snaren og ikke skjønner at det gjelder livet.
24
Så hør nå på meg, mine barn, lytt til ordene fra min munn!
25
La deg ikke lokke til å velge den fremmede kvinnes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!
26
For mange har hun gitt banesår, tallrike er de hun har felt.
27
Det går veier til dødsriket fra hennes hus, de fører til dødens mørke rom.
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31