1 Samuel 1

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

Jump to: Chapter 2 →

1Det var en mann som het Elkana, og han var fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland. Han var sønn av Jeroham, sønnesønn av Elihu, oldebarnet til Tohu, og tippoldebarnet til Suf som var en efraimitt. Elkana hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre var Peninna. Peninna hadde barn, men det hadde ikke Hanna.

3Hvert år dro Elkana opp fra hjembyen sin til Sjilo for å tilbe og ofre til Hærskarenes Herre. Der var sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for Herren. Hver gang Elkana skulle ofre, pleide han å gi noe av offeret til sin kone Peninna og alle hennes sønner og døtre. Men Hanna pleide han å gi dobbel så mye, for han elsket Hanna, selv om Herren ikke hadde latt henne få barn.

6Slik delte ektemannen ut offeret til dem år etter år. Peninna terget henne kraftig fordi Herren ikke hadde latt henne få barn. Det gjorde hun bare for å irritere henne. Peninna terget Hanna på disse reisene opp til Herrens hus, slik at Hanna gråt og ikke ville spise.

8De var i Sjilo ved Herrens tempel. Da sa Elkana til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er du så sorgfull? Du har jo meg, mannen din. Er ikke det viktigere enn om du hadde hatt ti sønner?» Hanna reiste seg opp etter at de hadde spist og drukket. Hun var bitter mens hun ba til Herren og gråt heftig. Presten Eli var til stede. Han satt på en stol ved inngangen til Herrens tempel. Så avla hun et løfte: «Hærskarenes Herre, hvis Du bare vil se til meg, Din tjenerinne. Du ser hvor dårlig det står til med meg. Ikke glem meg, men la meg få en sønn. Da skal jeg gi ham tilbake til Deg, Herre. Han skal tilhøre Deg. Som et tegn på at han skal være Din, skal han la være å klippe håret sitt.

12Mens hun sto slik og ba inni seg, ble hun lagt merke til av Eli. Han så at hun sto der og beveget leppene sine. Han syntes det så ut som om hun var full. Da sa han til henne: «Hvor lenge har du tenkt å være full? Du må slutte å drikke vin!» Men da svarte Hanna: «Nei, min herre, jeg har verken drukket vin eller sterk drikk. Jeg står her og ber. Jeg øser ut det jeg har på hjertet mitt, i bønn, for jeg er full av sorg. Du må ikke se på meg som et dårlig menneske. Jeg står bare her i min store nød og sorg og ber til Herren.»

17Da svarte Eli: «Gå bort i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt Ham om!» Da svarte Hanna: «La meg få nåde og få det jeg ønsker meg!» Så gikk kvinnen sin vei. Nå kunne hun spise, og hun var ikke lenger så trist.

19Morgenen etter sto de tidlig opp og hadde en bønnestund i tempelet før de dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket på hennes bønn. Hanna ble gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, som betyr «hørt av Gud». Hun sa: «Det skal han hete, fordi jeg har bedt Herren om å få ham.»

21Elkana dro med hele familien opp for å ofre og tilbe Herren. Men Hanna ble ikke med, for hun sa til mannen sin: «Jeg vil ta ham med når han er avvent. Da vil jeg føre ham dit og legge ham foran Herren. Han skal være i Herrens hus for alltid.» Hennes mann, Elkana, sa til henne: «Gjør det du mener er best, og vent med å reise. Når tiden er inne, må du gjøre det du har lovet Herren.» Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen sin. Da han ikke måtte ammes mer, tok hun ham med seg til Herrens hus. Hun hadde med seg tre okser, en beholder med mel og en skinnsekk med vin. Samuel var bare en liten gutt.

25Så slaktet de en okse og førte barnet inn til Eli. Hanna sa: «Min herre! Jeg er den samme kvinnen som sto her og ba om å få denne gutten, og nå har Herren gitt meg det jeg ba Ham om. Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren.

Jump to: Chapter 2 →