bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
/
1 Samuel 28
1 Samuel 28
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
← Chapter 27
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 29 →
1
Da filisterne samlet hærstyrkene sine for å krige mot Israel, sa Akisj til David: «Du skjønner vel at du må ta med deg mennene dine så de kan slåss sammen med hæren min mot Israel?» David svarte: «Bare vent, så skal du få se hva jeg kan gjøre.» Akisj sa: «Da vil jeg ha deg som høvding over min livvakt.»
3
Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. Dem som mante fram døde, og dem som drev med spiritisme, hadde Saul jaget ut av landet. Filisterne dro ut med hæren sin og slo leir ved Sjunem. Derfor samlet Saul israelittene, og de slo leir ved Gilboa. Da Saul så filisternes hær, ble han livredd, og han skalv av skrekk. Da Saul spurte Herren om råd, fikk han ikke svar. Herren svarte ham verken ved å snakke til ham i drømmene hans eller gjennom profetene.
7
Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne om å få snakke med Samuel.» Tjenerne hans sa til ham: «Det er en kvinne i En-Dor som kan mane fram døde.» Dermed kledde Saul seg ut og gjorde seg ukjennelig. Han dro av sted sammen med to menn. Om natten kom de fram til kvinnen, og han sa: «Jeg ber deg om å mane fram for meg den jeg nevner for deg.» Da sa kvinnen til ham: «Hør, du vet selv hva Saul har gjort, og hvordan han har jaget ut av landet alle som maner fram døde, og dem som driver med spiritisme. Hvorfor ber du meg gjøre noe slikt? Prøver du å lure meg, sånn at jeg må dø?»
10
Men Saul sverget og sa: «Så sant Herren lever, skal du ikke straffes på grunn av dette.» Kvinnen spurte da hvem hun skulle mane fram, og Saul svarte Samuel. Men da kvinnen fikk se Samuel, skrek hun høyt. Hun snudde seg og sa til Saul: «Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!» Kong Saul sa til henne: «Ikke vær redd! Si hva du ser.» Kvinnen svarte: «Jeg ser en skikkelse som en ånd som stiger opp fra jorden.» Da Saul spurte henne hvordan han så ut, svarte hun: «Det er en gammel mann som kommer opp, og han er dekket med en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han falt på kne med ansiktet mot jorden.
15
Samuel snakket til Saul: «Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?» Saul svarte: «Jeg har store problemer. For filisterne vil kjempe mot meg, og Gud svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drømmer. Han har snudd seg bort fra meg. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg bør gjøre.» Da svarte Samuel: «Hvorfor spør du meg, når Herren har snudd seg fra deg og er blitt fienden din? Herren har gjort det Han mener er best – det har han sagt til meg. For Herren har revet kongedømmet ut av hånden din, og Han vil gi det videre til David. Fordi du ikke var lydig mot det Herren sa til deg og heller ikke fullførte det Han ba deg gjøre mot Amalek, har Herren latt dette skje med deg. Dessuten skal Herren la filisterne vinne over deg og Israels folk. I morgen skal du og sønnene dine dø og være hos meg.»
20
Straks falt Saul ned på bakken. Han ble liggende så lang som han var, for han ble veldig redd av det Samuel sa. Han var også kraftløs fordi han ikke hadde spist noe mat hele dagen og natten. Kvinnen kom bort til Saul og så at han var dypt forskrekket. Hun sa til ham: «Se, nå har jeg, din tjenerinne, gjort det du ba meg om. Med fare for mitt eget liv, har jeg hørt på deg. Derfor skal du nå også høre på meg! La meg sette fram et stykke brød for deg! Spis, så du kan ha styrke når du drar videre på veien.»
23
Men han avslo og sa: «Jeg vil ikke spise.» Tjenerne hans oppfordret ham også til å spise litt. Da hørte han på det de sa, reiste seg opp fra bakken og satte seg på sengen. Kvinnen skyndte seg og slaktet en kalv. Hun tok også mel og knadde det, og så bakte hun brød som ikke trengte å heves. Så satte hun maten fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter, samme natten, dro de bort derfra.
← Chapter 27
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 29 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31