1 Samuel 22

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →

1David reiste derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele slekten til faren fikk høre det, dro de til ham. Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg rundt David, og han ble leder for dem. Omkring 400 menn sluttet seg til ham.

3Så dro David derfra til Mispe i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La faren og moren min komme hit og bli hos dere, til jeg får vite Guds planer videre for meg.» De fikk bo hos ham så lenge David oppholdt seg inne i festningen. Så kom profeten Gad til David. Han sa: «Ikke vær i festningen lenger! Dra herfra og reis til Judalandet!» Så reiste David dit og inn i skogen ved Haret.

6Saul var i Gibea under et tamarisktre i Rama. Han hadde spydet med seg i hånden, og alle tjenerne hans sto rundt ham. Saul fikk høre at noen av dem hadde sett David. Han og mennene som var sammen med ham, var blitt gjenkjent. Da sa Saul til tjenerne som sto rundt ham: «Hør nå, dere benjaminitter! Vil David gi dere jordeiendommer og vingårder slik jeg har gjort? Vil han gjøre dere alle til førere for 1000 og førere for 100?

8Likevel har dere alle sammensverget dere mot meg, for ingen av dere har fortalt meg at sønnen min har lagd en vennskapsavtale med David. Ikke én av dere bryr dere så mye om meg at han har fortalt meg at sønnen min er på Davids side. Først nå, i dag, er dette blitt kjent for meg.» Da sa Edomitten Doeg, sjefen for Sauls tjenere: «Jeg så at David dro til Nob, til Akimelek, sønn til Akitubs. Der gikk Abimelek i forbønn for David. Han spurte Herren om råd. Abimelek ga ham mat, og så fikk han sverdet til filisteren Goliat.»

11Da sendte kong Saul bud på presten Akimelek. Han skulle ta med seg hele familien sin. Abimeleks slekt hadde ansvaret for prestetjenesten i Nob, så mange av dem var prester der. Alle sammen kom til kongen. Da sa Saul: «Hør nå, Abimelek, du som er sønn av Akitubs!» Han svarte: «Her er jeg, min herre.» Da spurte Saul: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg? Hvorfor har du hjulpet David ved å be for ham, gi han mat og sverdet til Goliat? Du har hjulpet fienden min så han kan legge seg i bakhold for å ta meg. Dette er blitt kjent i dag!»

14Da svarte Akimelek: «Hvem har vært mer trofast mot deg enn David? Han er jo svigersønnen din, og dessuten lever han så tett på kongen at han kan få råd direkte fra deg. Han bor jo som en æresgjest hos deg? Dette er ikke første gang jeg ber Gud om råd for ham, langt ifra. Kongen må ikke tro at vi har vært utro mot ham, for vi visste absolutt ingenting om hva som har skjedd mellom dere.» Men kong Saul ville ikke tro på ham, og derfor sa han: «Du skal dø, Akimelek, både du og hele familien din!»

17Så sa kongen til vaktene som sto rundt ham: «Snu dere og drep Herrens prester, for de har slått seg sammen med David. De visste at han var på flukt, og likevel sa de ikke noe om det til meg.» Men Sauls tjenere ville ikke løfte en hånd for å drepe Herrens prester. Kongen sa til Doeg, som var sjef over Sauls tjenere: «Da kan du, Doeg, snu deg og drepe prestene!» Doeg snudde seg og hogg ned 85 prestekledde menn. Også de andre som bodde i Nob, i prestenes by, ble drept av Sauls menn. De dro sverdene sine og drepte både folk og fe.

20En av Abimeleks sønner klarte å komme seg unna. Det var Abjatar. Han flyktet dit hvor David oppholdt seg. Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. Da sa David: «Da jeg var hos dere og så at edomitten Doeg også var der, var jeg ikke i tvil om at han kom til å fortelle Saul om at han hadde sett oss. Hadde jeg ikke kommet til dere, ville ikke dette ha skjedd. Det er min skyld at hele slekten din er blitt drept. Bli hos meg! Her trenger du ikke å være redd! Vi har en felles fiende, men hos meg skal du få beskyttelse.»

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →