1 Samuel 18

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →

1Da David hadde snakket med Saul, ble han kjent med Jonatan, Sauls sønn. De ble begeistret for hverandre og knyttet dype vennskapsbånd. Fra den dagen David slo Goliat, ble han værende hos Saul. Han lot ikke David dra hjem til faren sin mer.

3Jonatan og David fikk et så dypt vennskap at de var villige til å dø for hverandre. De inngikk en avtale. Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med rustningen, sverdet, buen og beltet sitt.

5Så dro David ut overalt der Saul sendte ham. Han oppførte seg klokt. Saul satte ham over soldatene, og han fikk stor respekt hos hele folket. Også Sauls tjenere syntes godt om ham. Da soldatene og David kom tilbake etter å ha drept Goliat, gikk kvinnene fra alle byene i Israel for å møte kong Saul og mennene hans. De kom med tamburiner, gledesrop og musikk mens de danset og sang. Sangen var slik: «Saul har drept tusener, men David har drept titusener.»

8Da ble Saul veldig sint, for dette likte han dårlig. Han sa: «De opphøyer ham slik! Nå er han jo nesten blitt deres konge.» Fra den dagen holdt Saul stadig øye med David. Dagen etter ble Saul igjen plaget av en ond ånd. Den profeterte mens David spilte på harpen, slik han gjorde dag etter dag. Saul hadde et spyd i hånden, og plutselig kastet han spydet mot David mens han sa: «Jeg skal spidde David mot veggen!» Saul prøvde å treffe David to ganger, men David slapp unna.

12Dette gjorde at Saul ble redd for David, for han forsto at Herren var med ham, men Saul selv hadde ikke lenger Herren med i livet sitt. Derfor fikk Saul gitt David et oppdrag som leder for en soldatenhet på 1000 mann. Slik slapp han å ha David i nærheten av seg. David ledet soldatene i kamp og fikk dem vel hjem igjen. Han gikk klokt fram, og Herren var med ham.

15Da Saul så dette, ble han bare enda reddere for David. Men folket elsket David, for det var han som førte dem ut i krig og hjem igjen.

17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Jeg lar deg få henne til kone. Vis at du er dyktig og fortsett å kjempe med Herrens velsignelse og kraft!» Saul håpet egentlig at David ville bli drept av filisterne i en av kampene. Det var derfor han oppmuntret ham til å krige mye.

18David svarte: «Hvem er vel jeg at jeg skulle være god nok til å bli kongens svigersønn? Jeg kommer ikke fra noen høytstående slekt.» Men da tiden var inne for at David skulle få henne til kone, ble hun i stedet gitt til meholatitten Adriel.

20Saul hadde en annen datter som het Mikal. Hun elsket David. Da Saul fikk høre det, syntes han at hun kunne bli en god kone for David. Saul tenkte at han kunne bruke inngåelsen av dette ekteskapet som et påskudd for å få David drept av filisterne. Saul sa til David at han skulle få bli svigersønnen hans.

22Saul ba tjenerne sine om å snakke med David i hemmelighet. De skulle si: «Se, kongen gleder seg over deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Derfor skal du nå bli kongens svigersønn.» Da David hørte dette, undret han seg: «Må man ikke ha større anseelse for å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig mann og har lite ære å vise til.» Sauls tjenere gikk tilbake til Saul og fortalte hva David hadde sagt.

25Da sa Saul: «Si til David at kongen ønsker seg 100 forhuder fra filisterne som brudepris. Det skal være kongens hevn over fiendene.» Men inni seg håpet Saul at David ville bli drept av filisterne. Da tjenerne gikk tilbake til David og fortalte det Saul hadde sagt, syntes han det hørtes bra ut, og nå kunne han tenke seg å bli kongens svigersønn.

27David dro av sted med mennene sine. De drepte 200 filistere. David tok forhudene deres og ga dem til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul datteren sin Mikal til David. På den måten forsto Saul at Herren var med David. Han så også at datteren Mikal elsket ham.

29Denne hendelsen gjorde at Saul fikk enda større frykt og respekt for David, og derfor var han fiendtlig mot ham så lenge han levde. Det var stadige kriger mot filisterne. Hver gang det var kamp, viste David at han var klokere enn alle de andre som tjente Saul, og derfor fikk folk stor respekt for David.

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →