1 Samuel 23

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 22 Jump to: Chapter 24 →

1Så fortalte noen til David at filisterne var gått til kamp mot Ke’ila og plyndret treskeplassene. David gikk i bønn og spurte Herren: «Skal jeg sloss mot disse filisterne?» Herren svarte David: «Ja, gå og ta dem. Redd Ke’ila!»

3Men Davids menn hadde ikke lyst til dette. De sa: «Vi er jo redde her vi er i Juda, hvor mye farligere er det ikke å dra til Ke’ila for å angripe filisternes soldater?» Da gikk David i bønn enda en gang. Han spurte Herren om råd. Herren svarte ham: «Dra ned til Ke’ila! For jeg vil sørge for at filisterne overgir seg til dere.» Da dro David og mennene hans til Ke’ila. Det ble en mektig seier over filisterne. De tok fra dem dyrene deres. Slik reddet David dem som bodde i Ke’ila.

6Saul fikk høre at David hadde dratt til Ke’ila, og da sa han: «Nå vil Gud la meg vinne over David, for nå har han stengt seg selv inne ved å gå inn i en by med både porter og bommer.» Han kalte hele hæren sammen for å dra ned til Ke’ila og ta David og mennene hans. Men David forsto at Saul hadde planlagt noe ondt mot ham. Da Abjatar, Akimeleks sønn, hadde flyktet til David, hadde han hatt prestens kjortel med seg i hånden. Nå sa David til presten Abjatar: «Kom hit med prestens kjortel!» Så ba David: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul prøver å komme til Ke’ila for å ødelegge byen for min skyld. Vil mennene i Ke’ila utlevere meg til Ham? Herre, Israels Gud, jeg ber Deg om Du kan si meg om Saul virkelig kommer hit?» Og Herren sa: «Han kommer ned.» David spør videre: «Vil mennene i Ke’ila utlevere meg og mennene mine til Saul?» Herren svarte: «Det vil de.»

13Da dro David og de 600 mennene hans bort fra Ke’ila. De forlot byen ved å spre seg og gå gjennom kratt og skog. Så ble det fortalt til Saul at David hadde flyktet fra Ke’ila. Derfor dro han ikke dit likevel. David holdt seg i festningene i Sif-ødemarken. Han ble værende i fjellene. Saul lette etter ham hver dag, men Gud lot ham ikke finne ham. David innså at Saul virkelig var ute etter å ta livet av ham.

16David var i en skog i Sif-ødemarken. Jonatan, sønnen til Saul, dro ut til ham og oppmuntret ham med disse ordene: «Ikke vær redd for faren min. Han skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også faren min, kong Saul.» Med Herren som vitne avla de løfte om å være trofaste mot hverandre. David forble i skogene, og Jonatan dro tilbake til sitt eget hus.

19Noen menn fra Sif dro opp til Saul der han var i Gibea. De sa: «David gjemmer seg hos oss i festningene i skogen, ved Hakilahøyden, sør for Jesjimon. Derfor kan du, konge, komme ned. Du ønsker jo så sterkt å ta David. Vi lover å sørge for at du skal få tak i ham der.» Da sa Saul: «Måtte Herren velsigne dere for at dere har medlidenhet med meg. Gå nå og finn ut hvor gjemmestedet hans er. Jeg må få vite det sikkert, for jeg har hørt at han er veldig lur. Dere må finne alle mulige gjemmesteder hvor han kan skjule seg. Kom så tilbake til meg med sikker beskjed. Da vil jeg bli med dere. Om han er i dette landet, skal jeg finne ham, om jeg så må lete blant alle folk i Juda!»

24Så brøt de opp og gikk til Sif i forveien for Saul. Men David og mennene hans var i Maonødemarken, på Araba-sletten sør for Jesjimon. Da Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham, fikk David høre om det. Derfor dro han ned til klippen og ble i Maonødemarken. Da Saul hørte det, forfulgte han David inn i Maonødemarken. Saul og mennene hans var på den ene siden av fjellet og David og mennene hans på den andre siden. David fikk det travelt med å komme seg bort fra Saul, for Sauls menn holdt på å omringe dem for å ta dem til fange.

27Da kom det et sendebud til Saul med beskjed om at han måtte skynde seg hjem fordi filisterne holdt på å rykke inn i landet. Saul måtte gi opp jakten på David og reise for å kjempe mot filisterne. Stedet der Saul måtte gi opp jakten på David, ble senere kalt «Skilleklippen».

← Chapter 22 Jump to: Chapter 24 →