Ezekiel 11

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten av Herrens hus. Der ved portens dør var det 25 menn. Midt iblant dem så jeg Ja’asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Beinajas sønn. De var ledere for folket. Ånden sa til meg: «Esekiel, dette er de mennene som planlegger syndene og som gir onde råd i denne byen. De sier: ‘Nå er det ikke tid for å bygge hus. Dere er trygge nok som dere er, så lenge dere er inne i byen. Dere er som kjøttet som blir beskyttet oppi gryten, der gryten er et bilde på byen’ Disse mennene ba profetene om å bekrefte deres ord ved å komme med profetier.»

5Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: «Si dette på vegne av Meg: Jeg vet hva dere, Israels folk, tenker og sier. Dere har latt mange bli drept i denne byen. Dere har fylt byens gater med drepte mennesker. Derfor sier Jeg, Herren Gud: Deres drepte som dere har lagt midt i byen – de er som kjøttet dere snakker om. De ligger midt i byen, i gryten. Men Jeg skal føre dere ut av denne byen. Dere er redde for å bli drept av sverd. Jeg skal sørge for at dere blir drept av sverd.»

9Videre sier Herren: «Jeg skal føre dere ut av byens midte og overgi dere i hendene på fremmede. Jeg skal felle dommer over dere. Derfor skal dere bli drept ved sverd. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren. Dere skal ikke være som kjøttet i gryten – Jerusalem. Dere skal dømmes ved Israels grense. Dere skal kjenne at jeg er Herren. For dere har ikke levd etter Mine lover eller fulgt opp Mine dommer. I stedet har dere levd som mennesker som ikke kjenner Meg og dere har fulgt deres skikker.»

13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Beinajas sønn. Da falt jeg med ansiktet mot jorden og ropte høyt til Herren: «Å, Herre Gud! Vil Du gjøre ende på dem som er igjen av Israels folk?»

14Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, brødrene, søstrene og de nære slektningene dine og hele Israels folk som var i fangenskap med deg, blir beskrevet slik av dem som bor i Jerusalem: ‘De kan gå langt bort, for dette landet er gitt til oss fra Herren som vår eiendom.’ Men selv om Jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble Jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til.»

17Herren Gud sier videre: «Derfor skal Jeg samle dere fra de forskjellige folkene dere var spredt blant. Jeg skal gi dere Israels land. Når dere kommer tilbake, skal dere fjerne alle de avskyelige gudebildene og all styggedommen. Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut fra kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte i stedet. Da vil folket kunne leve etter Mine lover og holde Mine dommer og gjøre etter dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. Men de menneskene som i sitt hjerte tilber de avskyelige avgudsbildene og gjør skikkene som følger med avgudsdyrkingen, skal straffes. De onde handlingene deres skal ramme dem selv.»

22Så løftet de store menneskelignende vesenene, kjerubene, vingene sine, sammen med hjulene som fulgte med dem. Israels Guds herlighet var der oppe over dem. Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og ble stående på berget som er på østsiden av byen. Så løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til dem som var i fangenskap i Babel. Synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg. Så talte jeg alle de ordene som Herren hadde vist meg til dem som var i fangenskap.

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →