Ezekiel 32

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →

1I det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, stem i en klagesang over farao, Egypts konge. Si til ham: ‘Du er som en ung løve blant folkeslagene. Ja, du er som sjøuhyret i havet, som bryter seg fram i elvene og grumser til vannene med føttene og roter opp mudder i elvene.’

3Så sier Herren Gud: ‘Derfor skal Jeg spenne ut garnet Mitt over deg der mange folk er samlet, og de skal dra deg opp i nettet Mitt. Så skal Jeg forlate deg på land. Jeg skal kaste deg bort på åpen mark og la alle fuglene under himmelen slå seg ned på deg. Jeg skal la dyrene fra hele jorden mette seg på deg. Jeg skal legge kjøttet ditt på fjellene og fylle dalene med den store døde kroppen din. Jeg skal også vanne landet med blodstrømmen fra deg. Blodet skal nå helt opp til fjellene. Bekkefarene skal fylles av deg. Når Jeg lar deg slokne, skal soten av deg nå opp til himmelen og formørke stjernene. Jeg skal dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys. Alle de skinnende lysene på himmelen skal Jeg formørke over deg og over landet ditt.

9Når Jeg fører ødeleggelse ut blantfolkeslagene og inn i de landene som du ikke har kjent, skal Jeg gjøre mange folks hjerter engstelige. Ja, Jeg skal gjøre mange folk forskrekket over deg, og kongene deres skal gyse av redsel på grunn av deg når de ser hvordan Jeg straffer deg. Den dagen du faller, skal hver mann skjelve for sitt liv.’

11Så sier Herren Gud: ‘Babels konge skal komme over deg med sverd. Ved de grusomste blant folkeslagene skal Jeg la folkene hos deg bli drept. Egypts stolthet skal legges i ruiner. Jeg skal også utslette alle dyrene der, og aldri mer skal noe menneske grumse vannene til med sin fot, og ingen dyr skal grumse dem til med sine klover. Da skal Jeg la vannet bli klart og la elvene flyte som olje. Når Jeg legger Egypt øde, og landet tømmes for alt det som fylte henne, da skal folk forstå at Jeg er Herren. Denne klagesangen skal brukes til å klage over Egypt og over alle menneskene som bodde der, for Jeg, Herren, har talt.’»

17I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens Ord til meg igjen: «Esekiel, klag over menneskene i Egypt og kast både dem og andre folkeslag ned i avgrunnen. Hvem er det Egypts folkeslag overgår i skjønnhet? Sammen med andre folk som ikke kjenner Herren og lever for Ham, skal de bli drept av sverd. De kommer til å slepe dette folket bort. Både sterke og mektige folkeslag skal si midt i dødsriket: ‘Her ligger alle de som er blitt drept.’ Der er Assur og hele folket hennes. De har dødd rundt henne på alle kanter. De som spredte redsel i de levendes land, er alle sammen drept av sverd. På alle kanter og i den dypeste avgrunn er deres graver. Alle sammen er drept av sverd.

24I dødsriket er folkene etter Elam. Gravene deres er på alle kanter. De er alle sammen drept av sverd. De som spredte redsel i de levendes land, er nå i dødsriket. Nå bærer de skammen sammen med de andre som lander i avgrunnen. Drept ligger de blant andre drepte. Gravene deres er på alle kanter. Fordi de spredte redsel blant de levendes land, bærer de skammen sammen med dem som farer ned i avgrunnen. De ble lagt midt iblant de drepte.

26I dødsriket er også folkene etter Mesjek, Tubal. Gravene deres er på alle kanter. De kjenner Herren og lever ikke for Ham. De spredte redsel i de levendes land, og nå ligger de ikke i dødsriket sammen med mektige – med dem som er blitt lagt ned med våpen under hodet sitt. Deres synd hviler på dem, for de har vært mektige og spredt redsel i de levendes land.

29Der i dødsriket er Edom, kongene og alle fyrstene hennes. Tross sin makt ligger de sammen med dem som er drept av sverd. Sammen med andre som har levd uten Gud, er de reist ned i avgrunnen. Der er alle fyrstene fra Nord og alle sidonierne. Der er de sammen med andre drepte. De kan skamme seg for at de spredte redsel ved sin makt. Der ligger du, omskåret er de ikke. De må bære skammen sammen med de andre som farer ned i avgrunnen.

31Farao og folket hans skal dø som de nevnte folkeslag. På samme vis skal han og folket hans dømmes rettferdig. Farao og hele hæren hans er drept med sverdet, for Jeg har latt de som er i de levendes land, kjenne en frykt for ham. Han skal legges midt iblant andre som ikke er omskåret og som ikke har levd i respekt for Herren– dem som er drept av sverd, sier Herren Gud.»

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →