Ezekiel 34

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →

1Herrens ord kom til meg igjen: «Esekiel, profeter mot Israels hyrder og si at Jeg sier: ‘Det skal ikke gå godt for Israels hyrder, for de passer på seg selv. Var det ikke flokken hyrdene skulle ta seg av?

3Dere spiser fettet og kler dere med ullen. Dere slakter de flotteste dyrene, men dere passer ikke på flokken. Dere tar dere ikke av de svake og de syke. Dere pleier ikke de skadede. De bortkomne leder dere ikke tilbake til flokken. Dere leter ikke etter de fortapte. I stedet hersker dere med makt og råskap. Flokken ble spredt fordi de var uten hyrde. De ble til mat for alle markens ville dyr. Min flokk har gått seg vill over alle fjellene og over hver høye ås. Ja, Min flokk er spredt over hele den vide jord, og ingen leter og søker etter dem.’

7Derfor skal dere hyrder høre Herrens Ord: ‘Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘Min flokk er blitt til bytte og til føde for alle markens ville dyr. Dette har skjedd fordi de ikke hadde noen hyrde, og fordi Mine hyrder ikke lette etter Min flokk. Hyrdene tok seg av seg selv i stedet for å vise omsorg for Min flokk.’ Derfor sier Herren Gud til hyrdene: ‘Jeg skal komme og gjøre dere ansvarlig for Min flokk. Jeg skal ikke lenger la dere passe flokken. Jeg skal befri Min flokk fra dere. Min flokk skal ikke lenger kunne være til mat for dem.’

11For Herren Gud sier: ‘Jeg skal selv lete etter Min flokk og passe på dem. Som en hyrde ser etter sin flokk den dagen han er iblant sine spredte sauer, slik skal Jeg se etter Min flokk og hjelpe dem fra alle de stedene der de ble spredt på en skyfull og mørk dag. Jeg skal føre dem ut fra fremmede folk og samle dem fra landene. Jeg skal føre dem til deres eget land. Både på Israels fjell og i dalene og på alle bostedene i landet skal Jeg passe på dem. Jeg skal lede dem til godt beite på de rike beitemarkene på Israels høye fjell. Der skal de legge seg ned og hvile på en god beitemark. Jeg skal selv passe på Min flokk, og Jeg skal la dem legge seg ned og hvile’, sier Herren Gud.

16‘Jeg skal lete etter den som var fortapt, og lede dem som hadde gått seg vill tilbake til flokken. Jeg skal pleie deskadde og gi de syke nye krefter. Men de fete og sterke skal Jeg ødelegge, for Jeg skal dømme rettferdig. Jeg skal dømme mellom lam og lam, mellom værer og bukker. Er det ikke nok for dere at dere beiter på de gode beitemarkene, siden dere må trampe ned resten av beitemarkene med føttene deres? Er det ikke nok at dere drikker rent vann, siden dere må grumse til resten med føttene? Skal Min flokk beite på det dere har trampet ned med føttene, og skal den drikke det dere har grumset til med føttene?’

20Derfor sier Herren Gud til dem: ‘Jeg skal selv dømme mellom de fete og de magre lammene. Fordi dere har skjøvet alle de svake bort, stanget dem med hornet deres og spredt dem utenfor, skal Jeg frelse Min flokk. De skal ikke lenger være et bytte for andre. Jeg skal dømme mellom lam og lam.

23Jeg skal gi dem én hyrde som skal passe godt på dem. Det er Min tjener David. Han skal ta seg av dem og være deres hyrde. Og Jeg, Herren, skal være deres Gud. Min tjener David skal være fyrsten blant dem. Jeg, Herren, har talt.

25Jeg skal inngå en bindende fredsavtale med dem og utrydde de ville dyrene fra landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. Jeg skal gjøre både dem og landet omkring til en velsignelse. Jeg skal sende regnskurer ned i rett tid. Det skal bli regnskurer med velsignelse. Da skal trærne på marken gi sin frukt, og jorden skal gi gode avlinger. De skal være trygge i landet sitt. Og de skal kjenne at Jeg er Herren når Jeg befrir dem fra dem som gjorde dem til slaver. De skal ikke lenger være et bytte for andre folkeslag. Villdyrene i landet skal ikke lenger spise dem opp. Men de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.

29Jeg skal gi dem en hage så flott at det skal gå rykter om dette folket. De skal ikke lenger bli revet bort av sult, og de skal ikke lenger bli spottet av andre folkeslag. Da skal de kjenne at Jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels folk, er Mitt folk’, sier Herren Gud. ‘Dere er Min flokk, flokken på Min beitemark. Dere er mennesker, og Jeg er deres Gud’, sier Herren Gud.»

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →