Ezekiel 3

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →

1Så sa Han til meg: «Esekiel, du sønn av et menneske, spis denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels folk. Spis deg god og mett på Mitt Ord.» Jeg åpnet munnen og spiste den, og den smakte som søt honning.

4Så sa Han til meg: «Esekiel, gå til Israelsfolk og tal Mine Ord til dem. Du er ikke sendt til et folk med et uforståelig eller vanskelig språk som taler ord du ikke kan forstå. Du blir sendt til Israels folk. Hadde Jeg sendt deg til fjerne folkeslag, så ville de ganske riktig ha hørt på deg, men Israels folk vil ikke høre på deg, for de vil heller ikke høre på Meg. For hele Israels folk har steinansikt og harde hjerter. Jeg gjør ansiktet ditt hardt mot deres harde ansikter. Din panne skal være hard mot deres harde panner. Jeg gjør pannen din hard som den hardeste stein – den skal være hardere enn flint! Vær ikke redd for denne opprørske slekten!»

10Så sa Han til meg: «Ta imot alle Mine ord! Hør med ørene og ta imot dem i ditt hjerte! Gå av sted til dem av dine landsmenn som er bortført, og tal til dem! Fortell dem at Herren vil tale til dem, enten de hører eller ikke.»

12Jeg ble løftet opp av Ånden og hørte en kraftig lyd bak meg, da Herrens herlighet løftet seg og forlot stedet den hvilte over. Jeg hørte klappingen av vingene til livsvesnene, og rumligen av hjulene deres, en kraftig dur. Ånden løftet meg opp og tok meg så videre av sted med bitterhet i hjertet, over all synden jeg skulle tale imot, men Herren styrket meg. Så sanset jeg at jeg var blant de bortførte av Israels folk. De var ved Tel-Abib og bodde ved elven Kebar. Jeg satte meg ned sammen med dem i sju dager, for jeg var dypt forskrekket.

16Da de sju dagene var omme, kom Herrens Ord til meg: «Menneskesønn, Jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Du skal høre ord fra Min munn, og så skal du advare folket for Meg: Dersom du ikke taler Mine ord til dem som lever i synd og advarer dem mot dødsdommen, så dør de i synden, men Jeg holder deg ansvarlig for deres død.

19Men om du advarer dem, og de likevel ikke omvender seg, da skal de dø på grunn av sitt liv i synd, men du skal ikke lastes for det. Men du har reddet deg selv fordi du var lydig mot Meg. Når rettferdige mennesker slår inn på gale veier og trosser de hindringene Jeg legger for dem, skal de dø. Hvis du ikke advarer dem, så dør de i syndene sine. De rettferdige gjerningene deres vil ikke bli husket, og Jeg skal holde deg ansvarlig for deres død. Men hvis du advarer rettferdige mennesker mot å synde og de hører på deg og ikke synder, så skal de leve, og du frelser også deg selv.»

22Så kom Herren til meg og sa: «Reis deg opp, gå ut på sletten! Der skal Jeg snakke med deg.» Så sto jeg opp og gikk ut på sletten, og der lyste Herrens herlighet mot meg. Den var overveldende, slik jeg så den forrige gang ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.

24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han snakket til meg og sa: «Du skal gå og stenge deg inne i huset ditt! De vil binde deg med reimer, så du ikke kan gå ut blant folket. Jeg skal la tungen klistre seg til ganen din, så du blir stum og ute av stand til å irettesette noen, for de er opprørske. Men når Jeg taler til deg, skal du si: ‘Herren Gud sier: Noen vil høre og noen vil ikke høre, for de er en opprørsk slekt’.»

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →