Ezekiel 28

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 27 Jump to: Chapter 29 →

1Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, si til fyrsten av Tyrus: Herren Gud sier dette til deg: ‘Du er så stolt og selvgod i ditt hjerte, og du sier at du er en gud, og at du sitter i gudenes sete, midt ute på havet. Men du er bare et menneske og ikke en gud. Du framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte. Du er visst klokere enn Daniel! Det finnes ingen hemmelighet som kan skjules for deg. Med din klokskap og forstand har du fått rikdom og samlet gull og sølv i skattkamrene dine. Ved din store visdom i handel har du økt rikdommen din. Du er blitt selvgod på grunn av denne rikdommen.

6Herren Gud sier derfor: Fordi du framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte, skal Jeg la de mest grusomme av folkeslagene angripe deg. De skal angripe visdommen din og ta fra deg din skjønnhet. De skal styrte deg ned i avgrunnen, og du skal dø som en slagen mann midt ute på havet. Vil du da si til han som dreper deg at du er en gud? Nei, du er bare et menneske. Du er overlatt til ham som dreper deg. Han som skal drepe deg, er av et fremmed folkeslag. Han er ikke en av Mitt eget folk. For Jeg har talt.’»

11Herrens Ord kom og det lød slik: «Stem i en klagesang, Esekiel. Klag over Tyrus’ konge og si til ham at Jeg sier dette: ‘Du godkjente handelen som ble gjort i Tyrus og var full av visdom. Du var fullkommen i skjønnhet. Du bodde i Edens hage, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner i mange farger: rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull – alt vakkert skapt for deg. De ble gitt deg den dagen du ble skapt. Du var en salvet mektig engel med tildekkende vinger. Jeg hadde satt deg på Guds hellige berg, der du gikk blant skinnende steiner.

15Du var fullkommen i måten du levde på fra den dagen du ble skapt. Men så begynte du å gjøre det som var galt ved en omfattende handel. Da ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Da du ikke lenger gjorde slikt som var etter Min vilje, stengte Jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt. På grunn av din skjønnhet var du blitt selvgod i hjertet ditt. Det førte til at du forlot din visdom. Jeg kastet deg til jorden, og Jeg lot deg bli liggende foran ansiktet på konger, så de kunne stirre på deg. Med handel på urett vis og dine mange synder skitnet du til det som skulle være. Derfor skal flammene slå imot deg og brenne deg opp. Jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg. Alle som kjente deg blant folkene, blir forskrekket. Du er blitt til skrekk og advarsel, og du skal være borte til evig tid.’»

20Herrens Ord kom til meg, og det lød slik: «Esekiel, profeter mot byen Sidon og si at Jeg sier dette: ‘Jeg er imot deg, Sidon. Jeg skal vise Min herlighet midt i deg. Folket skal forstå og kjenne at Jeg er Herren når Jeg feller dom over byen. Jeg skal sende pest og død over byens gater – den skal angripes av fiender fra alle kanter. De kommer med sverd. Alle som er omkring Israels folk og som forakter dem, skal ikke lenger plage Israel. De har vært som en tornebusk med stikkende og smertefulle torner. Da skal folk kjenne og forstå at Jeg er Herren Gud.’»

25Herren Gud sier videre: «Når Jeg har samlet Israels folk fra de folkene de er spredt blant, da skal de, framfor øynene på de andre folkeslagene, se at Jeg er hellig. Israels folk skal få bo i sitt eget land, det landet Jeg ga til Min tjener Jakob. Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vingårder. Ja, Israels folk skal bo trygt når Jeg feller dommer over alle folkeslagene omkring som forakter dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

← Chapter 27 Jump to: Chapter 29 →