bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
/
Ezekiel 24
Ezekiel 24
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 25 →
1
I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, skriv denne datoen ned for deg selv. Nettopp i dag vil Babels konge begynne å beleire Jerusalem. Fortell en lignelse til Mitt opprørske folk og si at Jeg sier til dem: ‘Hell vann i gryta og sett den på koking! Legg kjøttstykker i den, alle de gode stykkene, låret og bogen! Fyll den med utvalgte benstykker! Ta det beste av sauen! Legg også en haug med bein under den til brensel! Få den til å koke godt, og la benstykkene surre i den!’
6
Derfor sier Herren Gud: ‘Den blodige byen skal det ikke gå godt. Gryta er rusten, og rusten er ikke blitt borte! Ta stykke for stykke ut av den, uten at noe lodd har utvalgt dem. For blodet hennes er midt i henne. Hun helte det utover det nakne berget. Hun helte det ikke utover jorden så det kunne dekkes med støv. For at sinnet og straffen skal forbli synlig, har Jeg latt blodet hennes komme utover det nakne berget, så det ikke kan dekkes over.’
9
Derfor sier Herren Gud: ‘Den blodige byen skal det ikke gå godt. Jeg skal gjøre bålet stort. Legg på mye ved, tenn opp! Kok kjøttet godt, bland det med krydder, la benstykkene bli svidd! La den deretter stå tom over det glødende kullet, så den kan bli varm og bronsen glødende, slik at urenheten i den kan smelte og rusten kan svis bort. Hun er blitt trett av å streve, og all rusten i henne ble ikke borte. La hennes rust brenne bort. Det er mye synd i din urenhet. For Jeg renset deg, men du skitnet deg fort til igjen med nye synder. Nå skal du ikke bli renset på nytt før Mitt sinne over deg har lagt seg. Jeg, Herren, har sagt det. Straffen skal komme, og Jeg skal gjøre det. Jeg skal ikke holde igjen, Jeg skal ikke vise medfølelse eller nåde. Du skal dømmes etter måten du lever på og det du gjør’, sier Herren Gud.»
15
Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, se, med ett slag tar Jeg kona di bort fra deg. Likevel skal du verken sørge eller gråte, og tårene dine skal ikke renne. Sukk i stillhet, hold ingen sørgehøytid for den døde! Bind luen på deg og ta sandaler på føttene. Dekk ikke skjegget til og spis ikke mat som folk gir til deg.» Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde kona mi. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
19
Folket sa til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva det skal bety for oss at du oppfører deg så uvanlig?» Da svarte jeg dem: «Herrens Ord kom til meg, og det lød slik: ‘Si til Israels folk at Jeg har dette budskapet til dem: Dere ser på tempelet med stolthet. Dere er sterkt opptatt av dets storhet. Men tempelet er ikke der for å være stort og flott for dere. Derfor kommer Jeg til å la fienden ødelegge Min helligdom. Sønnene og døtrene deres som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.
22
Dere skal gjøre som jeg har gjort. Dere skal ikke dekke til skjegget eller spise mat som blir gitt dere. Dere skal ha luen på hodet og sandalene på føttene. Dere skal verken sørge eller gråte, men dere skal råtne bort i syndene deres og sukke og klage til hverandre. På denne måten er Esekiel et tegn for dere: Nøyaktig slik som han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at Jeg er Herren Gud.’
25
Du, Esekiel, en dag tar Jeg fra dem vernet, gleden, storheten, konene, sønnene og døtrene deres – og det som holder sjelen deres oppe. Ja, da skal den som slipper unna, komme til deg så du kan høre det med egne ører. På den dagen skal du kunne snakke igjen. Du skal samtale med ham som har sluppet unna, og ikke lenger være stum. Slik skal du være et tegn for dem, og de skal kjenne at Jeg er Herren.»
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 25 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48