Ezekiel 47

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 46 Jump to: Chapter 48 →

1Så førte mannen meg, Esekiel, tilbake til døren til huset. Der kom det vann strømmende fram under dørterskelen på forsiden av huset som vendte mot øst. Vannet strømmet fram under den høyre siden av huset, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg omkring på utsiden av den ytre porten, den som vender østover. Der sildret vann fram fra høyre side. Da gikk mannen mot øst og målte 500 meter med målesnoren som han hadde i hånden sin. Han førte meg gjennom vannene som nådde meg opp til anklene.

4Igjen målte han 500 meter og førte meg gjennom vannene. Nå nådde vannet meg opp til knærne. Igjen målte han 500 meter, og når han da førte meg gjennom vannet, nådde det opp til livet på meg. Igjen målte han 500 meter. Da var det en elv som jeg ikke kunne vasse over. For vannet hadde steget så høyt at en måtte svømme.

6Han sa til meg: «Esekiel, har du sett dette?» Så tok han meg med og førte meg tilbake langs elvebredden. Da jeg kom tilbake, var det mange trær både på den ene og den andre siden av elvebredden. Så sa han til meg: «Dette vannet renner mot området i øst, det går ned i dalen og renner ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt. Det skal vrimle av liv overalt hvor de to elvene renner. Det skal bli svært mange fisker der hvor dette vannet renner. Vannet er helsebringende, og alt skal leve, overalt der elven renner.

10Det skal stå fiskere fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være tørkeplasser for fiskegarn. Fisken der skal være av samme slag som fisken i Storhavet, i store mengder. Men sumpene og myrområdene skal ikke bli friske. De skal bare være til å utvinne salt av. På begge sidene av elven, skal det vokse alle slags trær som skal gi mat. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.

13Dette er grensene som dere skal gå etter når dere deler landet ut som arv blant Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal dele arven slik at hver får like mye, for Jeg har lovet forfedrene deres at dere skulle få det. Slik skal dette landet fullt og helt bli deres.

15Dette skal være grensen landet har mot nord: Det skal strekke seg fra Storhavetlangs veien til Hetlon, når en går mot Sedad, til Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamat, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen til Havran. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon, grensen til Damaskus. Mot nord, enda lenger nordover, er det grensen til Hamat.

18På østsiden skal grensen gå fra mellom Havran og Damaskus, og mellom Gilead og Israels land, langs Jordan og langs østsiden av havet. Dette er østsiden. Mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs bekken til Storhavet. På vestsiden skal grensen være Storhavet, fra sørgrensen til stedet rett overfor Lebo-Hamat.

21Slik skal dere dele dette landet mellom dere ut fra Israels stammer. Dere skal fordele arven ved loddkasting. Landet skal tilhøre dere og de fremmede som bor og føder barn blant dere. Det skal være for dere som er innfødte blant Israels folk. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. Det skal være slik: I den stammen den fremmede bor, der skal dere gi ham arven, sier Herren Gud.»

← Chapter 46 Jump to: Chapter 48 →