bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Job 16
Job 16
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
1
Job tok til orde og sa:
2
Jeg har hørt nok av dette; plagsomme trøstere er dere alle.
3
Blir det aldri slutt på tomme ord? Hva er det som egger deg til å svare?
4
Jeg kunne vel også ha talt som dere hvis dere hadde vært i mitt sted. Da kunne jeg ha holdt fine taler og ristet på hodet av dere.
5
Men jeg ville ha styrket dere med min tale og ikke spart på milde ord.
6
Om jeg talte, skulle det ikke mangle på medynk; og den tok ikke slutt om jeg holdt opp.
7
Men nå har Gud gjort meg kraftløs! Du utryddet alle som hørte meg til.
8
Du tok tak i meg, og dette vitnet imot meg, min sykdom stod fram og anklaget meg.
9
I vrede og fiendskap river han meg sund, han skjærer tenner mot meg. Mine fiender ser på meg med kvasse øyne,
10
de spiler opp gapet mot meg, slår meg hånlig på kinnet og rotter seg sammen mot meg.
11
Gud har overgitt meg til onde menn, han har latt meg komme i nidingers vold.
12
Jeg levde i fred, da ristet han meg, tok meg i nakken og knuste meg. Han satte meg opp som skyteskive,
13
hans piler kom mot meg fra alle kanter. Nådeløst kløvde han mine nyrer, han lot min galle renne til jorden.
14
Flenge på flenge rev han i meg og stormet mot meg som en kriger.
15
Sørgeplagg har jeg sydd om min kropp og bøyd meg ydmykt i støvet.
16
Ansiktet mitt er rødt av gråt, og øyelokkene er svarte,
17
enda hendene ikke er merket av udåd, og min bønn er ren.
18
Å, jord, du må ikke gjemme mitt blod, la aldri mitt klagerop stilne!
19
Jeg har da mitt vitne i himmelen, en som taler min sak i det høye.
20
Vennene mine spotter meg, gråtende vender jeg blikket til Gud.
21
Å, om han ville la mennesket få rett hos Gud og avgjøre striden mellom mannen og hans neste!
22
For det er ikke mange år før jeg vandrer den veien som aldri fører tilbake.
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42