bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Job 9
Job 9
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 8
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 10 →
1
Job tok til orde og sa:
2
Ja, jeg vet at det er som dere sier: Hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
3
Vil det føre sak imot ham, kan det ikke svare ett ord til tusen.
4
Dyp er hans visdom, og stor er hans kraft. Hvem kan trosse ham og slippe vel ifra det?
5
Han flytter fjell før noen vet av det, han velter dem i sin vrede.
6
Han rister jorden ut av lage, så søylene under den skjelver.
7
Han byr solen at den ikke skal skinne, og setter segl for stjernene.
8
Alene spente han himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
9
Han skapte Løven og Orion, Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder.
10
Ja, han gjør storverk som ingen kan granske, og under som ingen kan telle.
11
Når han går forbi meg, ser jeg ham ikke; han farer forbi, og jeg merker det ikke.
12
Hvem kan hindre ham når han griper sitt bytte? Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
13
Gud holder ikke sin vrede tilbake, selv Rahabs hjelpere måtte bøye seg for ham.
14
Hvordan skulle jeg kunne svare og velge mine ord når jeg taler med ham?
15
Jeg kunne ikke svare, om jeg hadde rett, men måtte be min dommer om nåde.
16
Og gav han meg svar når jeg ropte, kunne jeg ikke tro at han hadde hørt meg.
17
Han ville knuse meg i stormen og uten grunn gi meg mange sår.
18
Han lot meg ikke trekke pusten, men fylte meg med bitter smerte.
19
Er det tale om styrke, så har han den, og om rett, kan han si: «Hvem stevner meg?»
20
Selv om jeg har rett, må jeg regne meg for skyldig, om jeg er skyldfri, dømmer han meg.
21
Skyldfri er jeg, men vører ikke livet, jeg bryr meg ikke om å leve.
22
Det kan være det samme! Derfor sier jeg: Skyldfri eller skyldig – han utsletter begge.
23
Kommer det flom som brått volder død, spotter han når en skyldfri mister motet.
24
Jorden er overgitt i nidingers hånd, Gud stenger synet for dem som styrer. Er det ikke han som gjør det, hvem da?
25
Mine dager går fortere enn noen kan løpe, de flyr, og jeg får ikke oppleve lykke.
26
De farer av sted som sivbåter, som en ørn når den svever over byttet.
27
Sier jeg: «Nå vil jeg glemme min sorg, jeg vil skifte mine og være fornøyd,»
28
da gruer jeg for alle mine plager, jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
29
Hvis jeg må stå der skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
30
Om jeg vasket meg i snøvann og gjorde hendene rene i lut,
31
da ville du dukke meg ned i en grøft, så klærne mine fikk avsky for meg.
32
Han er jo ikke en mann som jeg, så jeg kan gi ham svar og gå for retten sammen med ham.
33
Det er ingen voldgiftsdommer som kan legge hånden på oss begge og avgjøre saken mellom oss.
34
Å, om Gud tok riset bort, så frykten for ham ikke skremte meg!
35
Da talte jeg uten å frykte ham; for jeg vet at jeg ikke har grunn til det.
← Chapter 8
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 10 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42