bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Job 20
Job 20
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 19
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 21 →
1
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2
Mine tanker gir meg svar på dette, derfor er jeg så opphisset.
3
Til min skam må jeg høre refsende ord, men min ånd gir meg svar fra den innsikt jeg har.
4
Du vet det har vært slik fra eldgammel tid, helt siden mennesker ble satt på jorden:
5
De gudløse jubler en kort tid, et øyeblikk varer nidingens glede.
6
Om hans hovmod hever seg himmelhøyt, og hans hode reiser seg mot sky,
7
så går han for alltid til grunne som skitt; de som så ham, spør: «Hvor ble det av ham?»
8
Han flyr bort som en drøm og fins ikke mer, forsvinner likesom et syn om natten.
9
Øyet som så ham, ser ham ikke lenger, han er aldri mer å se på sitt hjemsted.
10
Hans barn må be småkårsfolk om hjelp; selv må han gi sin rikdom tilbake.
11
Hans ben var fulle av ungdoms kraft, men nå må den følge ham i støvet.
12
Det onde smaker søtt i hans munn, han gjemmer det under tungen.
13
Han sparer på det og slipper det ikke, men holder det fast mot ganen.
14
Likevel forvandles maten i hans mage, den blir til ormegift i hans indre.
15
Den rikdom han slukte, må han kaste opp, Gud driver det ut av hans buk.
16
Ormegift må han suge i seg, hoggormen dreper ham med sin tunge.
17
Aldri får han se at det flyter bekker med honning og elver med melk.
18
Han må betale tilbake det han har vunnet og får ikke nyte godt av det; han har ingen glede av den rikdom han vant.
19
For han knuste småkårsfolk og lot dem ligge, han røvet hus som han ikke hadde bygd.
20
Men han fant aldri ro i sitt indre; med alle sine skatter kan han ikke berges.
21
Ingen ting unnslapp hans grådighet, derfor skal ikke hans velstand vare.
22
Det blir trangt for ham midt i hans overflod, ulykken rammer ham med all sin makt.
23
For at han skal få nok, lar Gud sin brennende vrede nå ham og lar undergang regne ned over ham.
24
Flykter han for våpen av jern, skal en bronsebue gjennombore ham.
25
Han trekker pilen ut av sin rygg og spissen ut av galleblæren; da blir han grepet av redsel.
26
Bare mørke har han i vente. Han skal fortæres av en ild som ikke mennesker blåser på. De av hans ætt som er sluppet unna, skal det også gå ille med.
27
Himmelen åpenbarer hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
28
Den avling han har i sitt hus, føres bort, den skylles vekk på Guds vredes dag.
29
Slik lagnad får onde mennesker av Gud, det er den arv han har bestemt for dem.
← Chapter 19
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 21 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42