Job 3

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →

1Da åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.

2Han tok til orde og sa:

3Bort med den dagen da jeg ble født, den natten da det ble sagt: «En gutt er blitt til i mors liv.»

4Måtte den dagen bli stummende mørk! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den og lysstråler aldri skinne på den.

5Måtte mulm og mørke gjøre krav på den, måtte skyer senke seg over den og solformørkelse skremme den.

6Gid tetteste mørke tok den natten, så den ikke fikk plass blant årets dager og ikke kom med i månedenes tall.

7Ja, måtte den natten bli ufruktbar og aldri bli hilst med jubel.

8La den bli forbannet av dem som maner fram ulykkesdager og som kan egge opp Leviatan.

9La dens stjerner bli mørke før dagen demrer, la den vente på lys som ikke kommer, la den aldri se morgenrødens stråler!

10For den stengte ikke morslivets dører for meg og skjulte ikke møye og strev for mitt syn.

11Hvorfor fikk jeg ikke dø da jeg ble født, utånde straks jeg kom fram fra mors liv?

12Hvorfor tok de meg på fanget og la meg til brystet så jeg fikk mat?

13Nå kunne jeg ha ligget stille og sovet i fred og ro

14sammen med konger og styresmenn som bygde seg slott der det nå er ruiner,

15eller med stormenn som eide gull og fylte husene sine med sølv.

16Eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd foster, lik barn som aldri så dagens lys.

17Der raser ikke de gudløse mer, der hviler de som har mistet sin kraft.

18Alle fanger kan ta det med ro, de hører ingen slavedriver rope.

19Der er små og store like, og trellen er fri fra sin herre.

20Hvorfor gir han de lidende lys, hvorfor lar han de ulykkelige leve?

21De venter forgjeves på døden og søker den med større iver enn en graver etter skjulte skatter.

22De ville glede seg og juble, ja, fryde seg om de fant en grav.

23De er folk som ikke ser noen utvei, Gud har stengt hver sti for dem.

24Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klagerop strømmer fram som vann.

25De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for.

26Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager.

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →