bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Job 30
Job 30
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 29
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 31 →
1
Nå ler de bare av meg, de som er yngre av år. Det var deres fedre jeg aktet så lite at jeg ikke satte dem blant mine gjeterhunder.
2
Har de såpass styrke i hendene at de kan være til hjelp for meg? De har jo mistet sin manndomskraft.
3
Uttæret av nød og sult går de og gnager på tørre moer som alt i går var en øde ørken.
4
Under buskene plukker de melde, de spiser røtter av gyvelbusken.
5
Fra menneskers samfunn blir de utstøtt, folk roper etter dem som etter en tyv.
6
De må holde til i ville kløfter og bo i huler i jord og berg.
7
De skriker der mellom buskene og klynger seg sammen mellom høye tistler,
8
utskudd og æreløse folk, som er drevet fra landet.
9
Nå synger de spotteviser om meg, og sladderen deres går ut over meg.
10
De avskyr meg og holder seg borte, de unnser seg ikke for å spytte på meg.
11
Gud har gjort min buestreng slakk, og han har ydmyket meg; derfor holder de seg ikke i tømme når de møter meg.
12
Deres avkom har reist seg på høyre side og spenner bena under meg; de baner seg vei for å skade meg.
13
De bryter opp mine stier og gjør hva de kan for å ødelegge meg, enda ingen hjelper dem.
14
De kommer som gjennom en vid revne, mellom ruiner velter de fram.
15
Redsler har styrtet over meg; min ære feies vekk som av vinden, min hjelp forsvinner som en sky.
16
Nå er min livskraft borte, jeg må oppleve vonde dager.
17
Om natten gjennombores mine ben, og mine smerter stilner ikke.
18
Med kraft tar Gud tak i min kledning og snører den om meg som en skjortekrage.
19
Han har støtt meg ned i sølen, jeg er blitt som støv og aske.
20
Jeg roper til deg, men du svarer ikke; jeg står der, og du bare ser på meg.
21
Du har snudd om og er nådeløs mot meg, du kjemper imot meg med veldig hånd.
22
Du løfter meg opp i stormen så jeg farer av sted og går til grunne mens stormen raser.
23
Jeg vet at du fører meg til dødsriket, til stedet hvor alle levende samles.
24
Men rekker ikke mennesket ut sin hånd når allting synker i grus? Roper det ikke om hjelp i ulykken?
25
Jeg gråt da over dem som hadde tunge dager, jeg viste medkjensle med de fattige.
26
Jeg håpet på lykke, men ulykken kom, jeg ventet på lys, men det ble mørke.
27
Det bruser i mitt indre, jeg blir ikke rolig, ulykkesdager har møtt meg.
28
Jeg går og sørger, det er ikke sol; jeg står opp i forsamlingen og roper om hjelp.
29
Jeg er blitt en bror av sjakaler, en som holder lag med strutser.
30
Huden på kroppen min er svart, og knoklene brenner av hete.
31
Mitt lyrespill lyder som sørgesanger og fløytetonen som gråt og klage.
← Chapter 29
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 31 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42