bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Job 29
Job 29
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
1
Job fortsatte med sin vise tale. Han sa:
2
Å, om jeg hadde det som før, den gang Gud vernet om meg,
3
da hans lampe lyste over mitt hode, og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
4
slik jeg hadde det i ungdommens dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5
da Den Allmektige ennå var med meg, og jeg hadde mine sønner omkring meg,
6
da jeg kunne bade mine føtter i melk, og bekker av olje rant ned fra berget.
7
Når jeg gikk ut til byens port og tok mitt sete på torget,
8
da trakk de unge seg tilbake så snart de fikk øye på meg, de gamle reiste seg og ble stående.
9
Høvdinger holdt opp med å tale og la hånden på sin munn.
10
Stormenn tidde stille, tungen deres hang fast ved ganen.
11
Alle som fikk høre om meg, priste meg lykkelig, og hver den som så meg, gav meg lovord.
12
Jeg berget den arme som ropte om hjelp, den farløse som ingen hjelper hadde.
13
Forkomne mennesker velsignet meg, jeg gjorde enker jublende glade.
14
Jeg kledde meg i rettferd, den var min drakt, rettferdig dom var min kappe og turban.
15
Øyne var jeg for de blinde og føtter for de halte.
16
Jeg var som en far for de fattige og gransket saker for folk jeg ikke kjente.
17
Jeg knuste kjeven på nidinger og rev byttet ut av tennene på dem.
18
Jeg tenkte da: «Jeg skal få dø i mitt rede, mine dager skal bli tallrike som sandkorn.
19
Til mine røtter skal det komme vann, og dugg skal falle på mine grener.
20
Min ære skal stadig fornyes for meg og buen få ny kraft i min hånd.»
21
Folk hørte på meg, de ventet og var stille når jeg gav dem råd.
22
Og når jeg var ferdig med å tale, var det ingen som tok til gjenmæle; min tale dryppet ned over dem.
23
De ventet på mine ord som på regn, de åpnet munnen som for vårregn.
24
Var de motløse, smilte jeg til dem; strålte mitt ansikt, var ingen bedrøvet.
25
Jeg valgte vei for dem; jeg satt øverst og tronet som kongen blant sine stridsmenn, lik en som trøster de sørgende.
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42