bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1938
/
Genesis 29
Genesis 29
Norwegian 1938
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 30 →
1
So tok Jakob i vegen att og gjekk til han kom til Austmannalandet.
2
Og då han skoda ikring seg, fekk han sjå ein brunn på marki og tri saueflokkar som låg der innmed; for av den brunnen vatna dei buskapen. Men steinen som låg yver brunnen var stor.
3
Og når alle flokkane var samla der, velte dei steinen av brunnen og vatna feet, og so la dei steinen på staden sin att, yver brunnen.
4
Og Jakob spurde dei: Kvar er de frå, brørne mine? Då svara dei: Me er frå Karan.
5
So spurde Jakob: Kjenner de Laban, son åt Nakor? Dei svara: Ja, me kjenner han.
6
Jakob spurde: Lever han vel? Dei svara: Ja, det gjer han, og sjå der kjem Rakel, dotter hans, med sauene.
7
Då sa han: Sjå soli stend endå høgt; det er ikkje tidi å sanka buskapen endå. Lat sauene få drikka og gakk av og gjæt att!
8
Dei sa: Nei, det kann me ikkje fyrr alle buflokkane hev kome i hop, og steinen vert velta av brunnen; då vatnar me feet.
9
Medan han stod og tala med dei, kom Rakel med buskapen åt far sin; for det var ho som gjætte.
10
Og då Jakob såg Rakel, dotter åt Laban, morbror sin, og buskapen hans, so gjekk han innåt og velte steinen av brunnen og vatna feet åt Laban, morbror sin.
11
Og Jakob kysste Rakel og gråten tok han.
12
Og Jakob sa det med Rakel at han var skyld med far hennar, og at han var son åt Rebekka. Då sprang ho heim og sa det til far sin.
13
Med same Laban fekk høyra um Jakob, systerson sin, sprang han imot han, og slo armane kring han og kysste han og bad han med seg heim. So fortalde han Laban alt det som hadde hendt.
14
Og Laban sa til han: Ja menn er me same folket! So var han hjå han ein månads tid.
15
Då sa Laban til Jakob: Skulde du tena hjå meg for inkje, for di um du er systerson min? Seg ifrå kva du vil hava i løn!
16
No hadde Laban tvo døtter; den eldste heitte Lea, og den yngste heitte Rakel.
17
Og Lea daudøygd, men Rakel var både velvaksi og ven.
18
Og Jakob hadde huglagt Rakel; difor sa han: Eg skal tena hjå deg i sju år for Rakel, den yngste dotteri di.
19
Laban svara: Det er betre eg gjev deg henne, enn at eg gjev henne til ein annan mann. Ver du hjå meg!
20
So tente Jakob i sju år for Rakel, og dei åri tykte han var som nokre få dagar, av di han heldt so av henne.
21
Sidan sa Jakob til Laban: Lat meg få kona mi! For tidi mi er ute, og eg vil taka henne heim til meg.
22
Då bad Laban i hop alt folket der i grendi og gjorde eit gjestebod.
23
Og um kvelden tok han Lea, dotter si, og leidde henne inn til han, og han sov med hjå henne.
24
Laban let henne få Silpa, tenestgjenta si; ho skulde tena hjå Lea, dotter hans, no.
25
Men um morgonen - sjå, då var det Lea! Då sa han til Laban: Kva er det du hev gjort mot meg? Var det ikkje for Rakel eg tente hjå deg? Kvi hev du svike meg?
26
Laban svara: Me hev ikkje det for vis her i landet å gifta burt den som yngre er fyre den som er eldre.
27
Ver no hjå denne til brudlaupsvika er ute, so skal me gjeva deg den andre og, er so at du vil tena hjå meg i sju år til.
28
Og Jakob gjorde so og var hjå henne til brudlaupsdagane var ende. Då gav Laban han Rakel, dotter si, til kona.
29
Og han let Rakel, dotter si, få Bilha, tenestgjenta si; no skulde ho tena hjå henne.
30
Og Jakob tok Rakel og heim til seg, og han heldt meir av Rakel enn av Lea. Sidan tente han endå sju år til hjå Laban.
31
Då Herren såg at Lea vart vanvyrd, let han henne få born; men Rakel fekk ingi.
32
Og Lea vart med barn og åtte ein son og kalla han Ruben; for ho sa: Herren hev set kor vondt eg hev det; no kjem mannen min til å halda av meg.
33
Og ho vart med barn ein gong til og åtte ein son og sa: Herren hev høyrt at eg var vanvyrd; difor hev han gjeve meg denne og. So kalla ho han Simeon.
34
Og ho vart med barn endå ein gong og åtte ein son og sa: No lyt fulla mannen min halda seg til meg, sidan han hev fenge tri søner med meg. Difor kalla dei han Levi.
35
Og ho vart med barn fjorde gongen og åtte ein son og sa: No vil eg lova Herren. Difor kalla ho han Juda. So fekk ho ikkje fleire born då.
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 30 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50