bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1938
/
Job 4
Job 4
Norwegian 1938
← Chapter 3
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 5 →
1
Då tok Elifas frå Teman til ords og sa:
2
Um ein baud til å tala eit ord til deg, tok du då ille på det? Men kven kann halda ordi att?
3
Sjølv hev du tala mange til rettes, og maktlause hender hev du styrkt;
4
dine ord reiste upp den som snåva, og kne som veikna, gav du kraft.
5
Men no, når det gjeld deg sjølv, vert du utolug, når det råmar deg, so reddast du.
6
Er ikkje din gudlegdom di tiltru, di ulastande ferd di von?
7
Tenk etter: Kven let livet skuldlaus? Kvar gjekk rettvise folk til grunns?
8
Stødt såg eg: Dei som pløgde urett og sådde naud, dei hausta slikt.
9
Dei stupte for Guds andedrag, og for hans vreide-pust vart dei til inkjes.
10
Ei løva bura, men det fæle målet tagna, og tennene på ungløva vart knasa.
11
Av skort på rov laut løva døy, og løveungane vart spreidde.
12
Og til meg kom eit ord i løynd; for øyra let det som ei kviskring,
13
med' tankar kom og for ved nattesyner, då svevnen la seg tung på folk.
14
Då kom ein otte på meg, so eg bivra, og alle mine bein tok til å skjelva.
15
Ei ånd for framum andletet - då reiste håri seg på kroppen.
16
Ho stogga, men eg kunde ikkje rett skilja korleis ho såg ut - ein skapnad stod der framfor augo; eg høyrde susing og ei røyst:
17
Er mennesket rettferdigt, tru, for Gud? Er mannen rein framfor sin skapar?
18
Sjå, tenarane sine trur han ikkje, hjå sine englar finn han lyte -
19
enn meir hjå dei som bur i hus av leir, som hev sin grunnvoll nedi moldi - dei som kann knasast lett som molen.
20
Frå morgon og til kveld - so ligg dei krasa; fyrr nokon ansar det, gjeng dei til grunns for alltid.
21
Vert ikkje deira tjeldsnor rivi ut? Dei døyr, men visdom eig dei ikkje.
← Chapter 3
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 5 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42