bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1938
/
Job 7
Job 7
Norwegian 1938
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 8 →
1
Eit hermannsliv er livet åt ein mann på jordi, hans dagar er som dagane åt leigekaren.
2
Liksom ein træl som lengtar etter skugge, og lik ein leigekar som ventar på si løn,
3
so fekk eg månader med naud i eige, og mødefulle næter vart min lut.
4
Eg segjer når eg gjeng til kvile: Når skal eg då få standa upp? Og lang vert kvelden, og eg trøytnar av di eg ligg uroleg alt til dagsprett.
5
Min kropp er klædd med makk og skitne skorper, og hudi skrukkast og bryt upp att.
6
Mi tid fer snøggare enn skutelen og kverv burt utan nokor von.
7
Kom i hug: Mitt liv er som ein pust; mitt auga fær ikkje sjå lukka meir.
8
Den som no ser meg, skal ikkje få auga på meg meir; når augo dine leitar etter meg, so finst eg ikkje lenger.
9
Ein skydott kverv og fer sin veg; so er det og med den som fer til helheim - han kjem ikkje attende derifrå,
10
han vender ikkje heim att til sitt hus, og staden hans veit ikkje av han meir.
11
Difor vil eg no ikkje leggja band på munnen, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi såre sjelenaud.
12
Er eg eit hav eller eit sjøtroll, med di du set ut vakt imot meg?
13
Eg tenkjer: Eg finn trøyst i sengi, mitt lægje lettar nok mi sut -
14
då skræmer du meg upp med draumar og støkkjer meg med ville syner,
15
so sjeli mi vil heller verta kjøvd - ja, heller døy enn vera slik ei beingrind!
16
Eg er leid av dette; eg lever ikkje æveleg; lat meg vera, for mine dagar er ein pust.
17
Kva er vel mannen, at du vyrder han so mykje og retter dine tankar på han,
18
at du heimsøkjer han kvar morgon og prøver han kvar augneblink?
19
Kor lenge skal det vara fyrr du vender augo frå meg? Vil du då ikkje sleppa meg til eg fær svelgja råken?
20
Hev eg gjort synd, kva gjorde eg då deg, du som på mannen vaktar? Kvi hev du valt meg ut til skiva, so eg no er meg sjølv ei byrd?
21
Kvi gjev du ikkje brotet til og tek misgjerningi mi burt? For no lyt eg snart leggja meg i moldi, og når du leitar, er eg ikkje meir.
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 8 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42