Genesis 33

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →

1På lang avstand kunne Jakob se Esau komme sammen med 400 mann. Han delte barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestepikene og stilte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og Rakel og Josef sist. Så gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, helt til han kom bort til sin bror. Men Esau sprang mot ham og omfavnet ham. Han trykket seg inntil ham og kysset ham. Begge gråt.

5Easu så seg rundt og så kvinnene og barna. Han sa: «Hvem er alle disse som er sammen med deg?» Da sa Jakob: «Det er familien som Gud i sin nåde har gitt tjeneren din.» Så kom tjenestepikene og barna deres fram og falt på kne. Lea og barna hennes gikk fram, og de bøyde seg. Så kom Josef og Rakel fram, og de falt også på kne.

8Da sa Esau: «Hva ville du med flokkene av dyr som jeg møtte?» Han sa: «Jeg ville gi dem for å få nåde hos deg.» Men Esau sa: «Jeg har nok av dyr, kjære bror. Behold det du har, for deg selv.» Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, vær så snill å ta imot denne gaven fra meg! Er du nådig og tar imot meg? Når jeg ser ansiktet ditt, er det som å se Guds ansikt, for du er glad for å se meg. Jeg ber deg ta imot dette som en velsignelse. For Gud har sett i nåde til meg, og jeg har alt jeg trenger.» Siden han ba så inntrengende, tok Esau imot dyrene.

12Da sa Esau: «La oss begynne på hjemreisen! Jeg kan gå foran deg.» Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og blant dyrene har jeg også ungdyr. Jeg er redd for at småfeet dør dersom vi driver dem for hardt. Kan ikke du, min herre, dra videre i forveien? Jeg vil dra langsomt og forsiktig videre med en fart som passer for buskapen og for barna, helt til jeg kommer til deg, min herre, i Se’ir.»

15Esau sa: «Kan jeg ikke la noen av folkene mine være igjen hos deg til hjelp?» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? Bare du er nådig mot meg og lar meg komme hjem igjen, er det mer enn nok for meg. Esau dro samme dag tilbake til Se’ir. Jakob la i vei til Sukkot, som betyr «hytter». Der bygde han et hus for seg selv og lagde hytter til buskapen sin. Derfor blir stedet kalt Sukkot.

18Jakob kom trygt fra Mesopotamia og fram til byen Sikem, som er i Kanaans land. Han slo leir utenfor byen. Jordstykket der han hadde slått opp teltet sitt, kjøpte han for 100 pengestykker av barna til Hamor, Sikems far. Så reiste han et alter der og kalte det El-Elohe-Israel, som betyr «Israels Gud er Gud».

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →