Genesis 37

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 36 Jump to: Chapter 38 →

1Jakob bodde i det landet der hans far hadde levd som en fremmed, i Kanaans land.

2Dette er Jakobs slektsbok. Da Josef var 17 år gammel, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Han var sammen med halvbrødrene sine. Josef snakket stygt om brødrene sine til faren. Jakob elsket Josef mer enn alle barna sine, for han var sønnen han hadde fått på sine eldre dager. Han fikk lagd en fargerik og langermet kjortel til Josef. Men da så brødrene hans at faren elsket Josef mer enn dem. Det gjorde at de hatet ham, og de kunne ikke la være å krangle med ham.

5Josef hadde en drøm, og han fortalte den til brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. Han sa til dem: «Dere må høre på denne drømmen jeg har hatt: Se, vi holdt på å binde kornbånd på åkeren. Så reiste kornbåndet mitt seg og ble stående. Kornbåndene deres sto i ring rundt og falt ned for kornbåndet mitt.» Hans brødre sa til ham: «Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss?» Det han sa, gjorde at de hatet ham enda mer.

9Så hadde han enda en drøm, og han fortalte også den til faren og brødrene sine: «Se, jeg har hatt enda en drøm: Solen, månen og elleve stjerner falt ned for meg.» Men faren hans skjente på ham og sa til ham: «Hva er det for en drøm du har hatt? Skal moren din og jeg og brødrene dine virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» Brødrene hans var misunnelige på ham, men faren ville ikke glemme disse tankene.

12Så dro brødrene hans av sted for å gjete sauer og geiter i Sikem. Israel sa til Josef: «Gjeter ikke dine brødre sauene og geitene våre i Sikem? Jeg vil at du skal dra og se om det står bra til med dem og med dyrene. Kom så tilbake til meg med beskjed!» Josef sa: «Det kan jeg gjøre.» Så sendte Israel Josef fra Hebrondalen for å dra til Sikem.

15Josef vimset rundt på jordene, da han ble funnet av en mann. Mannen spurte: «Hva leter du etter?» Da sa han: «Jeg leter etter brødrene mine. Kan du være så snill og si meg hvor de gjeter!» Mannen sa: «De har reist herfra, for jeg hørte dem si: ‘La oss dra til Dotan!’» Så dro Josef etter brødrene sine, og han fant dem i Dotan.

18Da de fikk se ham på lang avstand, før han hadde kommet bort til dem, ble de enige om å drepe ham på en lur måte. Så sa de til hverandre: «Se, der kommer stordrømmeren. Kom la oss slå ham i hjel og kaste ham i en brønn! Så kan vi si: Han er blitt spist av et vilt dyr. Da kan vi se hva det blir av drømmene hans!»

21Men Ruben hørte det og ville redde Josef, så han sa: «La oss ikke ta livet av ham. Dere må ikke drepe ham, men kast ham heller i denne brønnen her i ødemarken. Ikke drep ham!» Han ville nemlig hjelpe Josef vekk fra brødrene og ta ham med tilbake til faren.

23Da Josef kom bort til brødrene sine, skjedde det: De tok av ham den fargerike kjortelen som han hadde på seg. Så kastet de ham i en tom brønn uten vann. Deretter satte de seg ned for å spise. Plutselig la de merke til en flokk ismaelitter på vei ned til Egypt. De kom fra Gilead og hadde lastet kamelene sine med krydder, balsam og myrra.

26Da sa Juda til brødrene: «La oss ikke skade broren vår. Han er jo vårt eget kjøtt og blod, og hva tjener vi på å slå ham i hjel og skjule blodet hans? La oss heller selge ham til ismaelittene!» Brødrene hørte på ham. Da handelsmennene fra Midjan kom forbi, dro brødrene Josef opp av brønnen, og så solgte de ham til ismaelittene for 200 gram sølv. Slik solgte de Josef, og han måtte bli med dem til Egypt.

29Mens dette skjedde, hadde Ruben vært en annen plass. Han kom tilbake og gikk til brønnen. Da så han at Josef ikke var der. Det gjorde ham så fortvilet at han rev i stykker klærne sine. Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der lenger, og hva skal jeg gjøre nå?»

31Så tok de den fargerike kjortelen til Josef, dyppet den i blodet til en slaktet geitekilling og tok den med hjem til faren. De sa: «Vi har funnet denne. Kjenner du den igjen? Er det ikke Josefs kjortel?»

33Faren kjente den igjen og sa: «Det er kjortelen til sønnen min. Et vilt dyr har spist ham. Josef har helt sikkert blitt revet i stykker.» Så rev Jakob klærne sine i fortvilelse. Han kledde seg i sekkestrie og sørget over sin sønn i mange dager. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: «For å få trøst må jeg dra ned i dødsriket til sønnen min.» Slik gråt faren over Josef.

36I Egypt solgte midjanittene Josef til Potifar. Han var hoffmann hos farao og øverstkommanderende for livvakten.

← Chapter 36 Jump to: Chapter 38 →