Genesis 27

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

1Da Isak var blitt gammel og synet hans var blitt så dårlig at han ikke kunne se, ba han sin eldste sønn, Esau, komme til seg og sa: «Min sønn.» Han svarte: «Ja, far?»

2Så sa han: «Nå er jeg blitt gammel, og det er ikke lenge til jeg skal dø. Ta nå våpnene dine og buen din med pilene, gå ut på marken og skyt et dyr til meg! Lag et godt måltid, slik jeg liker det, og gi det til meg, så jeg kan spise! Så kan jeg velsigne deg før jeg dør.»

5Rebekka lyttet da Isak snakket med sønnen. Så gikk Esau ut på marken for å skyte et dyr til sin far. Da sa Rebekka til Jakob: «Jeg hørte din far snakke med Esau og si: ‘Kom med et dyr til meg og lag et godt måltid til meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herren nærvær før jeg dør.’ Derfor, min sønn, hør nå på det jeg sier til deg. Gå til dyrene våre og hent to fine kje til meg derfra, så skal jeg lage et godt måltid til faren din av dem, slik han liker det. Så skal du ta det med til faren din, så han kan spise det og velsigne deg før han dør.»

11Jakob sa til moren sin, Rebekka: «Husk at broren min er en hårete mann, og jeg har glatt hud. Kanskje far vil kjenne på meg og avsløre meg som en bedrager. Da kommer jeg til å føre en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.» Men moren sa: «La den forbannelsen komme over meg, min sønn! Bare hør på det jeg sier. Gå og hent kjeene til meg!»

14Da gikk han og hentet dyrene og tok dem med til moren sin. Hun lagde et nydelig måltid, slik faren hans likte det. Så tok Rebekka de fineste klærne til Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på sin yngste sønn, Jakob. Skinnene fra kjeene la hun rundt hendene hans og rundt den glatte delen av halsen. Deretter ga hun Jakob den gode maten og brødet som hun hadde lagd.

18Så gikk han til faren sin og sa: «Pappa, her er jeg.» «Hvem er du, min sønn?» Jakob sa: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Jeg ber deg sette deg opp og spise maten, så kan du velsigne meg.» Men Isak sa til sønnen: «Hvordan har du klart å finne noe så raskt?» Jakob sa: «Fordi Herren din Gud sendte det til meg.» Da sa Isak: «Jeg ber deg, kom nærmere, så jeg kan få kjenne på deg, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.» Så gikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente på ham og sa: «Stemmen er Jakobs, men hendene er Esaus.» Han kjente ikke Jakob igjen, fordi hendene hans var hårete som hendene til Esau. Så velsignet han ham. Og han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han sa: «Ja, det er jeg.» Han sa: «Kom hit til meg med det, så skal jeg spise av maten som du har fanget, etterpå kan jeg velsigne deg.» Så bar Jakob maten bort til faren, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.

26Da sa Isak til ham: «Kom nå hit og kyss meg, min sønn!» Han kom bort og kysset ham. Da kjente han lukten av klærne hans og velsignet ham og sa: «Sannelig, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet. Må Gud derfor gi deg av duggen fra himmelen, av den frodige jord, og overflod av mat og drikke! Folkeslag skal tjene deg, og folkestammer falle på kne for deg. Vær herre over brødrene dine, og la din mors sønner falle på kne for deg! Forbannet skal de være, de som forbanner deg, og velsignet skal de være, de som velsigner deg!»

30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, gikk Jakob derfra. Han var så vidt kommet ut fra sin far Isaks telt, da hans bror Esau kom tilbake fra jakten. Han lagde også et godt måltid og tok det med inn til sin far, og sa til ham: «Vil du ikke sette seg opp og spise av viltet, så du kan velsigne meg?» Isak sa: «Hvem er du?» Esau svarte: «Jeg er sønnen din, din førstefødte, Esau.» Da begynte Isak å skjelve kraftig, og han sa: «Hvem var da han som akkurat kom til meg med kjøttmåltidet som jeg spiste rett før du kom? Jeg har velsignet ham, og sannelig, han skal være velsignet.» Da Esau hørte sin fars ord, satte han i et høyt, gjennomtrengende og hjerteskjærende skrik. Han sa til faren: «Velsign meg, velsign meg også! Å, pappa!»

35Men faren sa: «Broren din kom og lurte fra deg velsignelsen din.» Esau sa: «Er det ikke med rette han har navnet Jakob? To ganger har han lurt meg! Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han tatt fra meg velsignelsen også!» Og han sa: «Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?» Da svarte Isak: «Sannheten er at jeg har satt ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til ham som tjenere. Mat og drikke har jeg gitt ham å leve av. Hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?» Esau sa til sin far: «Har du ikke bare én velsignelse, far? Velsign meg! Velsign meg også, pappa!» Esau gråt høylytt.

39Da svarte faren: «Du skal bo borte fra den frodige jord og borte fra himmelens dugg. Du skal leve ved sverdet, og du skal tjene broren din. Men når du samler kreftene dine, da skal du bryte deg løs og være fri fra problemene som broren din har gitt deg.»

41Esau hatet Jakob for at han hadde lurt til seg farens velsignelse. Esau sa til seg selv: «Så snart sørgedagene for min far er over, skal jeg slå i hjel Jakob.» Men Rebekka hadde fått høre hva Esau, hennes eldste sønn, hadde i tankene. Derfor sendte hun bud på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: «Broren din trøster seg med tanken på å drepe deg. Hør derfor på meg: Reis bort og flykt til min bror Laban i Karan! Bli hos ham i noen dager, til broren din har roet seg ned. Når han ikke er sint på deg lenger og har glemt hva du har gjort mot ham, da skal jeg sende bud på deg så du kan komme tilbake. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én og samme dag?» Rebekka sa til Isak: «Jeg er lei av livet på grunn av disse svigerdøtrene våre, Hets døtre. Hvis Jakob også finner seg ei kone herfra, fra samme slekt, hva er da livet verd for meg?»

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

Recommended Reading

Commentary Genesis Commentaries → Devotional Genesis Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)) Study Bible →