Genesis 28

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 27 Jump to: Chapter 29 →

1Isak sendte bud på Jakob og velsignet ham. Han sa til ham: «Du skal ikke finne deg en kone her blant Kanaans unge kvinner. Dra til Mesopotamia, til din morfar Betuel, og finn deg en kone der, blant døtrene til onkelen din Laban. Jeg ber om at Gud Den Allmektige skal velsigne deg! Måtte Han gi deg mange barn og gjøre slekten din stor, så du blir en samling av folkeslag. Måtte Han gi Abrahams velsignelse til deg og til slektene dine etter deg, så du kan arve landet der du nå bor som en fremmed, det landet som Gud ga til Abraham.» Så sendte Isak Jakob til Mesopotamia, til onkel Laban, broren til Rebekka.

6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente seg en kone derfra. Han fikk vite at Isak hadde velsignet Jakob og bedt ham om ikke å gifte seg med en ung kvinne fra Kanaan, men heller finne seg en kone i Mesopotamia. Esau forsto at faren hans mislikte Kanaans kvinner. Jakob var lydig og reiste av sted til Mesopotamia. Derfor dro Esau til Ismael, Abrahams sønn. Han fikk gifte seg med Ismaels datter Mahalat. Hun ble kona hans, i tillegg til de konene han hadde fra før.

10Jakob dro fra Be’er-Sjeba og gikk mot Karan. Han kom til et sted der han overnattet, for det hadde begynt å bli mørkt. Han brukte en av steinene som pute, og så la han seg til å sove der.

12Da drømte han at det var satt opp en stige på jorden, og toppen av den nådde helt opp til Himmelen. Guds Engler steg opp og steg ned på den. Plutselig sto Herren over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og slektene dine etter deg. De skal bli mange som støvet på jorden. Du skal bre deg ut til vest og øst, til nord og sør, og på grunn av deg og slekten din skal alle slekter på jorden bli velsignet. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.»

16Da våknet Jakob og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og så visste jeg det ikke.» Så ble han redd og sa: «Dette stedet er skremmende! Her er himmelens port og Guds hus.» Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, satte den opp som et minnemerke og helte olje over steinen. Han kalte dette stedet Betel. Navnet på byen hadde tidligere vært Lus.

20Så ga Jakob et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne reisen, og Han vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg så jeg kommer tilbake til hjemmet mitt i fred, da skal Herren være min Gud. Denne steinen skal stå som et minnemerke på Guds hus. Av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg en tidel tilbake.»

← Chapter 27 Jump to: Chapter 29 →