Genesis 49

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 48 Jump to: Chapter 50 →

1Jakob samlet sønnene sine og sa: «Kom sammen, så jeg kan fortelle dere hva som skal skje med dere i framtiden. Mine sønner, hør på meg, faren deres:

3Ruben, du er den sønn jeg fikk først, du var min styrke og den første jeg hadde kraft til å lage. Du var den viktigste både i autoritet og makt. Men du la deg i sengen min og lå med min kone Bilha. Slik førte du skam over meg. Du er ustyrlig som vann, og du skal ikke ha noen fordel.

5Simeon og Levi, dere er brødre. Dere bruker våpen som redskaper til vold. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med deres avgjørelser – for dere gjør ting jeg ikke kan gå god for. For i sinne slo dere en mann i hjel, og bare fordi dere hadde lyst, skar dere over knærne på en okse. Jeg forbannet sinnet deres, for det er voldsomt, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil skille dere og spre dere i Israel.

8Juda, du er den som brødrene dine skal sette stor pris på. Du skal ha taket på fiendene dine. Brødrene dine skal falle på kne for deg. Du er som en ungløve. Du har reist deg opp fra byttet som er stjålet, min sønn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en løve, ja, som en løvinne, hvem kan få ham opp?

10Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, før Sjilo kommer. Alle folkeslag skal være lydige mot ham. Han binder eselet sitt til vintreet og eselfolen til den edle busken med vindruer. Han vasker klærne sine i vin og sin kjortel i druenes saft. Hans øyne er mørkere enn vin, og hans tenner hvitere enn melk.

13Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal være en havn for skipene og ha sin grense opp mot Sidon.

14Jissakar er som et kraftig esel, som legger seg ned når lasten blir for tung. Han så at det var godt å hvile og at landet var herlig. Han orket ikke bære tungt og ble til en ufri slave.

16Dan skal dømme sitt folk, som en av stammene i Israel. Dan skal være som en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, så rytteren faller bakover. Jeg har ventet på Din redning, Herre!

19Gad skal bli overfalt av en hær, men han skal selv forfølge dem og vinne over dem. Kraftig kost er maten fra Asjer, og han skal by fram fine kongelige retter. Naftali er som et ungdyr som er sluppet fri. Han bruker vakre ord.

22Josef, du er som en kvist fra et vintre der det gror masse druer, som en kvist ved en vannkilde. Grenene strekker seg over muren. De som skyter med buer, skjøt på deg og hatet deg. Det gjorde deg bitter av sorg. Men din egen bue var sterk nok, og hendene og armene dine ble myke ved hjelp av Guds hender – Han som er Jakobs Mektige, Han som er Hyrden, Han som er det faste i Israels liv. Din fars Gud skal hjelpe deg, og Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, og velsignelser fra kvinners bryster som gir deg barn. Din fars velsignelser er blitt større enn de velsignelsene forfedrene våre hadde, og de har nå nådd grensene for de evige høyder. Velsignelsene skal komme over Josefs liv, over livet til han som ble fyrsten over brødrene sine.

27Benjamin, du er en glupsk ulv. Om morgenen spiser du dyret du har fanget, og venter til kvelden med å dele på kjøttet».

28Disse er alle Israels tolv stammer, og dette er det faren deres sa til dem, og han velsignet dem. Han velsignet hver av dem med den velsignelsen hver skulle ha.

29Etterpå sa han til dem: «Jeg skal dø nå og gå til forfedrene mine. Begrav meg sammen med fedrene mine i hulen som er på jordet til hetitten Efron, i hulen som er på jordet ved Makpela, som er utenfor Mamre i Kanaans land, og som Abraham kjøpte til gravsted av hetitten Efron. Der begravde de Abraham og hans kone Sara, der begravde de Isak og hans kone Rebekka, og der begravde jeg Lea. Jordet og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner.» Da Jakob var ferdig med å snakke med sønnene sine, trakk han føttene opp i sengen og døde. Så ble han forent med folket sitt.

← Chapter 48 Jump to: Chapter 50 →