Genesis 50

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 49 Jump to:

1Da bøyde Josef seg over ansiktet til faren, og han gråt over ham og kysset ham. Josef ba tjenerne sine, de som var leger, om å balsamere faren. Så balsamerte legene Jakob. 40 dager gikk med til det, for så lang tid tar det å balsamere noen. Egypterne gråt i 70 dager over ham.

4Da sørgedagene hans var over, sa Josef til folkene hos farao: «Hvis dere kan være nådige mot meg, så snakk til farao for meg og fortell at jeg sverget og ga faren min et løfte da han sa: ‘Se, jeg skal snart dø. Du skal begrave meg i graven som jeg fikk gravd for meg selv i Kanaans land.’ Jeg ber deg derfor om lov til å la meg dra dit for å begrave faren min, så vil jeg komme tilbake.»

6Farao sa: «Dra opp og begrav faren din, slik han fikk deg til å love.» Så dro Josef opp for å begrave faren sin. Alle tjenerne til farao dro sammen med ham. Det gjorde også alle de eldste som bodde i Egypt, sammen med alle dem som bodde i Josefs hus, hans brødre og de som bodde hos hans far. Bare de små barna og husdyrene deres lot de bli igjen i Gosen. Sammen med Josef dro både vogner og hestfolk, og de var et veldig stort reisefølge.

10Så kom de til Goren-Ha’atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og verdig dødsklage. Josef holdt sørgehøytid i sju dager over sin far. Da kanaaneerne, som bodde i landet, så sørgehøytiden ved Goren-Ha’atad, sa de: «Det må være en veldig dyp sorg som har rammet egypterne.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim, som betyr «egyptisk klagesang». Stedet ligger på andre siden av Jordan.

12Så gjorde sønnene hans slik Jakob hadde befalt dem å gjøre med ham. Sønnene førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelajordet, utenfor Mamre, stedet Abraham kjøpte til gravsted. Etter at han hadde begravd faren sin, dro Josef tilbake til Egypt. Det gjorde også brødrene hans og alle som hadde dratt opp sammen med ham for å begrave faren.

15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: «Kanskje Josef vil hate oss og virkelig hevne seg på oss for alt det vonde vi gjorde mot ham.» Så sendte de en beskjed til Josef som sa: «Før faren din døde, sa han: ‘Dette skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi brødrene dine den synd og det vonde de gjorde mot deg.’ Nå ber vi ydmykt om at du skal tilgi det gale som er gjort av oss.» Josef gråt da de sa dette til ham. Så falt brødrene hans ned foran ham, og de sa: «Se, vi er dine tjenere.»

19Josef sa til dem: «Frykt ikke, jeg er vel ikke Gud? Men dere, dere tenkte ut vondt mot meg. Men Gud tenkte godt om det som skjedde, for å gjøre det slik som det er i dag, og for å redde mange menneskers liv. Derfor skal dere ikke frykte. Jeg skal sørge for dere og deres barn.» Og han trøstet dem og snakket vennlig med dem.

22Josef bodde deretter i Egypt sammen med resten av slekten sin. Josef levde i 110 år. Josef så Efraims barn, barnebarn og oldebarn. Barna til Makir, Manasses sønn, vokste også opp sammen med Josef. Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal dø. Men Gud skal sannelig passe på dere og føre dere fra dette landet til det landet Gud lovte Abraham, Isak og Jakob. Gud skal sannelig se til dere.» Så fikk Josef brødrene til å sverge på at de skulle frakte hans døde kropp opp herfra. Josef døde da han var 110 år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.

← Chapter 49 Jump to: