Genesis 41

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 40 Jump to: Chapter 42 →

1Da det var gått to hele år, hadde farao en drøm. Han drømte at han sto ved elven. Så kom det sju kuer opp fra elven. De så fete og fine ut der de beitet i sivet. Så kom sju andre kuer opp fra elven etter dem. De var magre og stygge. De sto ved siden av de andre kuene på elvebredden. Men så spiste de stygge og magre kuene opp de sju fine og fete kuene. Deretter våknet farao.

5Han sovnet igjen og drømte for andre gang. Sju kornaks kom opp fra samme strå, tykke og fine. Etter dem skjøt det opp sju tynne aks, som var tørre og svidde av østavinden. De sju tynne aksene slukte de sju tykke og fine aksene. Så våknet farao igjen og merket at det hele var en drøm. Neste morgen kjente han seg urolig. Derfor sendte han bud på alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham.

9Da sa den øverste hovmesteren til farao: «Nå tenker jeg tilbake på den gangen jeg og den øverste bakeren gjorde noe dumt mot deg, farao. Du ble sint på oss og satte oss i fengsel i huset til øverstkommanderende for livvakten.

11En natt vi var der, hadde vi begge en drøm, både han og jeg. Hver av oss hadde drømmer som hadde egne betydninger. Det var en ung hebreer sammen med oss der, han var tjener hos øverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte drømmene til ham, og han tydet dem for oss. Han tydet for hver av oss hva som var meningen med drømmen vår. Slik han tydet drømmene, slik gikk det. Jeg fikk gå tilbake til jobben min, men den andre ble hengt.»

14Da ga farao befaling om at Josef skulle hentes. De skyndte seg å hente ham opp fra fangehullet. Josef barberte seg, skiftet klær og ble med til farao. Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men det er blitt sagt om deg at du kan forstå drømmer og at du kan tyde dem.» Da svarte Josef: «Det er ikke opp til meg, men Gud skal gi deg, farao, en tydning, så du får fred.»

17Da sa farao: «I drømmen sto jeg ved elvebredden. Sju fete og fine kuer kom opp av elven. De beitet i sivet. Etter dem kom sju svake, veldig stygge og magre kuer opp av elven. Noe så stygt har jeg aldri sett i hele Egypt. De magre og stygge kuene spiste opp de første sju fete kuene. Etter at de hadde spist dem opp, kunne ingen se det på dem, for de var like tynne og stygge som de hadde vært til å begynne med. Så våknet jeg.

22Jeg sovnet igjen og drømte videre at sju tykke og gode aks kom opp på ett strå. Så kom sju inntørkede og tynne aks, svidd av østavinden, opp etter dem. De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare drømmene for meg.» Da sa Josef til farao: «Farao, du har hatt én og samme drøm. Gud har forklart farao hva Han kommer til å gjøre. De sju fine kuene og de sju gode aksene er bilder på sju år. Det er én og samme drøm. De sju magre og stygge kuene og de sju tomme, svidde aksene, er også sju år, sju år med hungersnød.

28Gud har vist farao hva Han kommer til å gjøre. Først vil det være sju år med stor overflod av mat i Egypt. Men så kommer sju år med matmangel. All overfloden i landet skal bli glemt på grunn av denne veldig vanskelige sulteperioden som kommer etterpå. Den skal gjøre folkene i landet svake. Drømmen kom til farao to ganger. Dette er noe Gud er fast bestemt på, og Han kommer snart til å la dette skje.

33Derfor bør farao velge en klok mann, en som vet mye om slikt, og gi ham ansvaret for landet. Denne mannen bør ha menn i hele Egypt som kan ha tilsyn med dette. I de sju gode årene skal han kreve inn en femdel av det som høstes inn i landet.

35I disse gode årene som kommer, bør de samle mat og lagre kornet under faraos myndighet. La dem ta vare på maten i byene! Så skal dette være et matlager for landet i de sju vanskelige årene som kommer etterpå, med sult over hele Egypt. På den måten vil ikke folkene dø ut under hungersnøden.»

37Dette syntes farao og alle tjenerne hans var et godt råd. Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en slik mann, en mann som Guds Ånd bor i?» Så sa farao til Josef: «Ettersom Gud har vist dette til deg, så finnes det ingen som vet så mye om dette og som er så klok som du. Du skal få ansvar for huset mitt, og hele folket skal gjøre som du sier. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»

41Farao sa til Josef: «Jeg vil gi deg ansvaret for hele Egypt.» Så tok farao av seg ringen med sitt personlige stempel og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i fine klær og hengte et gullkjede rundt halsen hans. Han lot ham kjøre i vognen rett etter sin egen vogn. Der han kom, ropte de foran ham: «Bøy kne!» Slik satte farao Josef over hele Egypts land. Farao sa også til Josef: «Jeg er farao, og uten at du gir lov til det, får ingen mann løfte en hånd eller fot i hele Egypt.»

45Farao kalte Josef for Safenat-Panea. Han ga ham Asenat til kone, datteren til Potifera, presten i On. Så dro Josef rundt i hele Egypt. Josef var 30 år da han trådte fra for farao, kongen i Egypt. I de sju årene med overflod fikk de rikelig med avling. I disse sju årene samlet Josef all maten som var i landet, og han lagret den i byene. I hver by la han maten som kom fra markene, rundt dem. Han lagret korn i store mengder, ja, som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes.

50Før årene med matmangel kom, fikk Josef to sønner med Asenat. Josef kalte den første sønnen Manasse, som betyr «glemme». «For Gud har fått meg til å glemme alt mitt slit og min fars hjem.» Den andre kalte han Efraim, som betyr «frukt». «For Gud har latt meg få barn i dette landet der jeg ble plaget.»

53Så var det slutt på de sju årene med overflod i Egypt. De sju årene med avlingssvikt begynte, slik Josef hadde sagt. Det var matmangel i alle land, men i hele Egypt var det brød. Da folk i Egypt begynte å sulte, kom folket til farao og ropte om å få brød. Da sa farao til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»

56Over hele landet ble nøden stor på grunn av matmangelen. Men Josef åpnet alle lagerhusene og solgte korn til egypterne. Det ble en tøff periode i Egypt. Fra hele jorden kom folk dit for å kjøpe mat av Josef, for det var lite mat og vanskelige tider over hele jorden.

← Chapter 40 Jump to: Chapter 42 →